Du verden for en tur vi har hatt… Vi trenger tid for å fordøye alt.
Jeg har måttet ha noen dager å summe meg på for å forsøke skrive en oppsummering av turen…
Eventyret startet med at Tamara ble fraktet til Nesna i oktober, så gikk skipperen selv videre til Stamsund i februar. Tamara lå trygt i Nesna båthavn fra oktober til februar. Da vi kom til Stamsund, syslet vi litt med fisking frem til april. Etter å ha tatt fatt på turen sørover, gikk vi først nord til Trollfjorden i Lofoten, noe som ble det nordligste punktet for vårt eventyr denne gangen. Vi hadde en fin seilas over Vestfjorden og nedover til Bodø. Kjerringøy var et høydepunkt.
Det føles ut som om vi har opplevd alle årstider på turen. Vårlig – vi så det grønne bli finere for hver dag. Sommerlig – først nå på slutten at vi har følt på skikkelig sol og varme. Høstlig – har hatt sur vind og regn som føltes høstlig. Da vi gikk fra Nesna på Helgeland 18. mai, lå snøen nesten helt ned på veien. Utenfor Sandnessjøen måtte skipperen starte radaren fordi vi ikke så noe da vi fikk en kraftig snøbyge.
Helgeland viste seg fra sin fineste side, så vi ble en stund. Her hadde vi også Tamara på slipp. Brasøy og Herøy bød på flotte opplevelser. Sleneset var rosinen i pølsa, fantastisk sted. Stor gjestfrihet og gode fasiliteter. Lovund var også en fin plett i havet. Vi gikk litt opp og ned langs Helgelandskysten, og da ble det to stopp på Nesna. Vår datter med samboer stilte opp for oss når vi fikk en lekkasje ombord. Det var også de to, og deres venner, som så til Tamara da hun lå i båthavna på Nesna i vinter. Det var selvfølgelig også trivelig å tilbringe litt tid sammen med familie.
Vi passerte også Polarsirkelen nord for Lurøy.
Gjestehavnene i Nordland har vært varierende opplevelse. Noen havner var det rett og slett ikke plass til oss. Fiskebåter og andre hadde lagt til. For all del, de har jo livets rett de også. Båtene som passerer disse havnene visste ikke hva hekksjø er. Det kjente vi godt.
Trøndelag ble ikke den store opplevelsen for oss. Vi har ikke noe forhold til dette fylket, så det ble nærmest en transportetappe. Det beste ble Stokksund. Der fikk vi en smak av sommer og vi traff veldig hyggelige båtfolk som vi ble kjent med. Vi husker spesielt godt at vannet var helt grønt av alger.
Møre og Romsdal ble en desto større opplevelse. I Kristiansund møtte vi gamle kjente, som tok oss med til Atlanterhavsveien. Videre fikk vi med oss Håholmen og Hustadvika, opplevelse som nok skal huskes lenge. Sunnmøre med Skodje, og vi fikk besøkt våre venner Fred og Karin. St.Hans feiret i Stordal, før vi passerte Stadt. Seilasen var flott over Stadt, vi har opplevd Oslofjorden verre.
Silda var ei lita fin øy. Ikke mye vei der, men de hadde lagt ny asfalt på det de hadde. Det er kun 10 fastboende på øya. Vi gikk igjennom Korssund og det var kjempespennende. Veldig smalt og grunt noen steder. I siste sving måtte vi stoppe opp og var forberedt på å bruke baupropellen for å komme rundt, men det gikk bra.
Regnet kom i det vi nærmet oss Bergen, pussig nok 😉 Bergen byr på masse turister i Bergen og et yrende liv. Vi fortsatte sørover til Bekkjarvik, og passerte Sletta uten problemer. I Rogaland fant vi den fineste uthavnen, Hamnaholmen. Der var det virkelig tilrettelagt for båter med grillplasser, lekeplasser, strender og hus til å sitte i hvis det regnet eller var kaldt. Virkelig å anbefale.
Vi fortsatte inn i Mastrafjorden og inn mot Stavanger. Været appellerte til å passere Jæren. Utenfor Jærens Rev ble det stopp da en Listaskøyte trengte hjelp. Skøyta tok inn vann. Tamaras skipper igangsatte redningsaksjon, mannskapet ombord i skøyta hadde ikke meldt fra selv. Det mest opprørende her var at flere båter passerte uten å vise tegn til å hjelpe. Det var dårlig sjømannskap. Historien endte godt fikk vi høre i ettertid.
Vi kom oss rundt og påbegynte Sørlandet. Båttrafikken endret seg. Fulle båthavner, og mye uro. Vi besøkte Nilen i Blindleia, en perle for båtfolk. Vi var også innom Lillesand, Grimstad, Risør, Lyngør og også et par døgn inne i Langøykilen. Der ligger man veldig bra i le for enhver vind. Avslutningsvis lå vi i Paradisbukta på Håøya i Langsundsfjorden. Det er også en perle, mange båtfolk har nok vært her opp igjennom.
Rakkebøene ble passert i det beste været vi har hatt på mange år. Da ble det en fin seilas strake veien hjem til Moss…
Vi må si takk for følget til alle som jevnlig har lest bloggen vår. Det å blogge fra turen ble mye mer artig og interessant etter hvert som vi så tall på hvor mange som fulgte oss.
Per i dag, 28. 7, har vi hatt godt over 5000 unike besøkende på vår blogg. Det mest besøkte innlegget så langt var Dramatikk ved Jærens rev tett etterfulgt av Tamara på gummihjul . Vi har hatt lesere i hele Norge, men også i hele verden, Skandinavia, Tyskland, USA, Hellas, Spania, Nederland, Tyrkia, Angola, Thailand New Zealand, Japan, Australia og mange flere. Takk til alle som har lenket til oss, både fra andre nettsider og blogger, og fra Facebook. 🙂
Underveis har vi møtt ukjente som har lest bloggen vår. Da vi skulle legge til i Kristiansund ble vi møtt av noen på kaia som sa at de hadde ventet på oss. Vi kjente de ikke, men de kjente oss fra bloggen. Sist i Pjolter Bay fikk vi besøk av en Viknes-eier i gummibåt som ville hilse på oss. Han fulgte også bloggen. Virkelig trivelig 🙂 Vi har fått mange slike opplevelser på veien.
Takk for følget!
Grete og Svenn-Tore
– Tamaras mannskap
Tamaras kystseilas 2016 