Fredag startet vi opp igjen. Vi gikk igjennom Lyngør. Det virket som om det var folk i alle husene, og vi observerte et yrende liv. Det var mye båt her nå. Noen kom, noen gikk.  I disse dager går vel de fleste båtene sørover.

Det var tung sjø over mot Risør, men jeg merket ikke så mye til det siden jeg satt bak med åpen kalesje. Det er første gang i år at vi kan «kjøre cabriolet»! Vi fortsatte mot Pjolter Bay, et sted vi liker godt. Øya vi bruker å legge til ved var dessverre opptatt, så vi gikk inn til brygga og betalte avgift for å få ligge der. Det ga oss mulighet til å fylle vann og samtidig få ladet opp alt av elektronikk. Ikke minst, vi fikk mulighet til å ta oss en ordentlig dusj, noe som gjorde godt. Selv med gode fasiliteter ombord i Tamara, så er det fint å få dusje på skikkelig vis.

kveldsstemning-pjolterbay
Kveldsstemning i Pjolter Bay

Vi fikk en flott ettermiddag og kveld i Pjolter bay. Sola skinte og det var varmt. Vi satt oss ut på kaia for å nyte solen, og da kom det en gummibåt bort til der vi satt. Han presenterte seg som en av våre blogglesere. Han har selv en Viknes 1080, og tok turen fra Kristiansand til Vesterålen i fjor. Det er veldig hyggelig å treffe noen som har fulgt oss.

Wikipedia om Risør:

Risør kommune ligger i Aust-Agder fylke. Den ligger mot Skagerrak og grenser i sørvest mot Tvedestrand, i nordvest mot Vegårshei og Gjerstad og i nordøst mot Kragerø. Risør er en av Sørlandets eldste byer og hollendernes tømmerfart fra 1400- og 1500-tallet gjorde den til ladested under Skien i 1630. Da Kristiansand ble grunnlagt fikk Risørs borgere ordre om å flytte dit, men henstillingen ble ikke fulgt. I begynnelsen av 1700-tallet hadde Risør større tollinntekter enn Kristiansand. Dette førte til at byen i 1723 fikk kjøpstadsrettigheter. I krigstiden 1808–1814 utviklet byen en livlig kaperfart. På 1800-tallet var et betydelig antall seilskip hjemmehørende i Risør, men ved overgang til dampskip gikk registrert tonnasje sterkt tilbake. I den store bybrannen i 1861 forsvant hele 248 bygninger, mens befolkningen lyktes å redde 81 bygninger i områdene rundt Vollen, Kamperhaug og Tangen. Bybrannen kom på et «gunstig» tidspunkt ettersom skipsfarten var inne i en gullalder, folk hadde forsikringer og økonomi til å bygge nye standsmessige hus. Etter brannen ble Risør regulert på nytt. Byens hovedgate er oppkalt etter ingeniøren som avsluttet dette arbeide: Løytnant Krag, Derav navnet Krags gate.

Lørdag skulle vi flytte på oss, men vi måtte tømme en viss tank først. Da bar det ut i fjorden. Det endte med at vi gikk nordover mot Jomfruland og Valle. Det var meldt mer vind på ettermiddagen og kvelden. Det var veldig tung sjø oppover, men vi kom oss velberget inn til Jomfruland. Vi trodde det kanskje var ledig plass der, men det var fullt.

 

Vi gikk mot Valle siden vi hadde behov for proviantering. I Valle var det kaier rett utenfor butikken. Vi avsluttet handelen med en god softis. Deilig! Senere gikk vi inn til Langøykilen, her også var det mye båt, men det var nok ledige plasser. Her måtte dreggen ut i vannet. Vi fikk en fin plass. Inne i Langøykilen er det trygt om det blåser hatter og høy utenfor.

langoykilen3
Langøykilen

Seilmagasinet har skrevet om Langøykilen:

Langøykilen ligger nord på Langøy mellom Risøy og Langøy i Kragerø-skjærgården. Størstedelen av Langøy er skogkledd. 150 GRUVEHULL. Jerngruvene på Langøy var blant de største i Norge, og en tid var de eid av Bærums Verk. Øya hadde også den første norske kvinnelige industrileder i 1674. Det er 29 navngitte gruver og ca. 150 gruvehull. De mest kjente er Kåsfjell, Bjønnås, Fru Anker og Grevinne Wedel. Grevinne Wedel har den lengste sammenhengende gruvegangen på 305 meter. Noen av gruvene kan du gå inn i. I 1791 kjøpte Peder Anker, som senere ble statsminister, gruvene. Han drev eiendommen Hovedgården ved Langøykilen. Hans våpen, ankeret, er anlagt i vinduet på hoveddøra. Anker startet vellag, bygde skole og lagde magasinbod ved bryggene. Skolehuset fra 1797 står fortsatt ved Hovedgården, og dette var en av de første skolene i Norge hvor kun barna til gruvearbeiderne hadde adgang. NORGES MINSTE POSTHUS. Ved fergeleiet på Kjørbonn på vestsiden av øya ligger en liten rød bu. Dette var Norges minste posthus: «3784 Langøy Gruver». Langøykilen er Kragerø-skjærgårdens største naturhavn, og en av de mest besøkte. Ikke regn med å være alene, for her kan det være opptil 100 båter om sommeren.

Vi kosa oss i sola og nøt dagen her inne. Det blåste ganske godt her også, men deilig likevel. Vi gikk på land for å grille oss litt mat.  I dag var lam hovedretten. Myggen ble plagsom etter hvert, så vi gikk ombord. Myggen har spesielt sans for skipper Svenn. Han fungerer som avledning, slik at jeg slipper unna 😉

Advertisements

3 kommentarer om “Fra Lyngør til Langøykilen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s