En opplevelse for livet!

En opplevelse for livet!

Du verden for en tur vi har hatt… Vi trenger tid for å fordøye alt.
Jeg har måttet ha noen dager å summe meg på for å forsøke skrive en oppsummering av turen…

Eventyret startet med at Tamara ble fraktet til Nesna i oktober, så gikk skipperen selv videre til Stamsund i februar. Tamara lå trygt i Nesna båthavn fra oktober til februar. Da vi kom til Stamsund, syslet vi litt med fisking frem til april. Etter å ha tatt fatt på turen sørover, gikk vi først nord til Trollfjorden i Lofoten, noe som ble det nordligste punktet for vårt eventyr denne gangen. Vi hadde en fin seilas over Vestfjorden og nedover til Bodø. Kjerringøy var et høydepunkt.

stamsund-kai
Stamsund
trollfjorden
Trollfjorden

Det føles ut som om vi har opplevd alle årstider på turen. Vårlig – vi så det grønne bli finere for hver dag. Sommerlig – først nå på slutten at vi har følt på skikkelig sol og varme. Høstlig – har hatt sur vind og regn som føltes høstlig. Da vi gikk fra Nesna på Helgeland 18. mai,  lå snøen nesten helt ned på veien. Utenfor Sandnessjøen måtte skipperen starte radaren fordi vi ikke så noe da vi fikk en kraftig snøbyge.


Helgeland viste seg fra sin fineste side, så vi ble en stund. Her hadde vi også Tamara på slipp. Brasøy og Herøy bød på flotte opplevelser. Sleneset var rosinen i pølsa, fantastisk sted. Stor gjestfrihet og gode fasiliteter. Lovund var også en fin plett i havet. Vi gikk litt opp og ned langs Helgelandskysten, og da ble det to stopp på Nesna. Vår datter med samboer stilte opp for oss når vi fikk en lekkasje ombord. Det var også de to, og deres venner, som så til Tamara da hun lå i båthavna på Nesna i vinter. Det var selvfølgelig også trivelig å tilbringe litt tid sammen med familie.

Vi passerte også Polarsirkelen nord for Lurøy.

slenesetmotlovund
Lovund sett fra Sleneset
polarsirkelpassering
Passering av Polarsirkelen

Gjestehavnene i Nordland har vært varierende opplevelse. Noen havner var det rett og slett ikke plass til oss. Fiskebåter og andre hadde lagt til. For all del, de har jo livets rett de også. Båtene som passerer disse havnene visste ikke hva hekksjø er. Det kjente vi godt.

Kjeungskjaeret
Kjeungskær fyr i Trøndelag

Trøndelag ble ikke den store opplevelsen for oss. Vi har ikke noe forhold til dette fylket, så det ble nærmest en transportetappe. Det beste ble Stokksund. Der fikk vi en smak av sommer og vi traff veldig hyggelige båtfolk som vi ble kjent med. Vi husker spesielt godt at vannet var helt grønt av alger.

Møre og Romsdal ble en desto større opplevelse. I Kristiansund møtte vi gamle kjente, som tok oss med til Atlanterhavsveien. Videre fikk vi med oss Håholmen og Hustadvika, opplevelse som nok skal huskes lenge. Sunnmøre med Skodje, og vi fikk besøkt våre venner Fred og Karin. St.Hans feiret i Stordal, før vi passerte Stadt. Seilasen var flott over Stadt, vi har opplevd Oslofjorden verre.

haholmen_utsikt
Håholmen

Silda var ei lita fin øy. Ikke mye vei der, men de hadde lagt ny asfalt på det de hadde. Det er kun 10 fastboende på øya. Vi gikk igjennom Korssund og det var kjempespennende. Veldig smalt og grunt noen steder. I siste sving måtte vi stoppe opp og var forberedt på å bruke baupropellen for å komme rundt, men det gikk bra.

Regnet kom i det vi nærmet oss Bergen, pussig nok 😉 Bergen byr på masse turister i Bergen og et yrende liv. Vi fortsatte sørover til Bekkjarvik, og passerte Sletta uten problemer. I Rogaland fant vi den fineste uthavnen, Hamnaholmen. Der var det virkelig tilrettelagt for båter med grillplasser, lekeplasser, strender og hus til å sitte i hvis det regnet eller var kaldt. Virkelig å anbefale.

Vi fortsatte inn i Mastrafjorden og inn mot Stavanger. Været appellerte til å passere Jæren. Utenfor Jærens Rev ble det stopp da en Listaskøyte trengte hjelp. Skøyta tok inn vann. Tamaras skipper igangsatte redningsaksjon, mannskapet ombord i skøyta hadde ikke meldt fra selv. Det mest opprørende her var at flere båter passerte uten å vise tegn til å hjelpe. Det var dårlig sjømannskap. Historien endte godt fikk vi høre i ettertid.

havarist2
Havarist ved Jærens rev

Vi kom oss rundt og påbegynte Sørlandet. Båttrafikken endret seg. Fulle båthavner, og mye uro. Vi besøkte Nilen i Blindleia, en perle for båtfolk. Vi var også innom Lillesand, Grimstad, Risør, Lyngør og også et par døgn inne i Langøykilen. Der ligger man veldig bra i le for enhver vind. Avslutningsvis lå vi i Paradisbukta på Håøya i Langsundsfjorden. Det er også en perle, mange båtfolk har nok vært her opp igjennom.

Rakkebøene ble passert i det beste været vi har hatt på mange år. Da ble det en fin seilas strake veien hjem til Moss…

tilbakeimoss
Tilbake i Moss

Vi må si takk for følget til alle som jevnlig har lest bloggen vår. Det å blogge fra turen ble mye mer artig og interessant etter hvert som vi så tall på hvor mange som fulgte oss.

Per i dag, 28. 7, har vi hatt godt over 5000 unike besøkende på vår blogg. Det mest besøkte innlegget så langt var Dramatikk ved Jærens rev tett etterfulgt av Tamara på gummihjul . Vi har hatt lesere i hele Norge, men også i hele verden, Skandinavia, Tyskland, USA, Hellas, Spania, Nederland, Tyrkia, Angola, Thailand New Zealand, Japan, Australia og mange flere. Takk til alle som har lenket til oss, både fra andre nettsider og blogger, og fra Facebook. 🙂

Underveis har vi møtt ukjente som har lest bloggen vår. Da vi skulle legge til i Kristiansund ble vi møtt av noen på kaia som sa at de hadde ventet på oss. Vi kjente de ikke, men de kjente oss fra bloggen. Sist i Pjolter Bay fikk vi besøk av en Viknes-eier i gummibåt som ville hilse på oss. Han fulgte også bloggen. Virkelig trivelig 🙂 Vi har fått mange slike opplevelser på veien.

Takk for følget!

herrogfrufalch

Grete og Svenn-Tore
– Tamaras mannskap

Advertisements

Hitra

Hitra

I går skulle det bli nordøst kuling, og da ble vår kaiplass på Brekstad litt ugunstig. Vi tok tidlig løst, og vinden økte raskt på.  Det ble litt «vaskemaskin» en stund.  Viknes kaster jo mye vann, men det var ikke noe problem.  Vi møtte et stor cruiseskip i Trondheimsleia, Costa Pacifica, som sikkert var på vei til Trondheim. Sesong for disse nå.

Vi kurset inn til Fillan på Hitra.  Her er målet å finne ly for vinden. Det var en gjestehavn på Fillan, men vi lå ikke helt i ro og småbølger kom inn fra fjorden.  Vi gikk en lang tur for å se stedet. Vi traff en hyggelig dame i turistinformasjonen. Vi gikk litt feil, og da ble turen ekstra lang ;-).  På Fillan finnes et sentrum med videregående skole, skole, bank, kjøpesenter og kystmuseum.

Det lå en fisker ved samme kai som oss, og han fisket krabber.  Vi bestilte krabbe hos han i tilfelle han skulle komme tilbake igjen, men det gjorde han ikke, og det var litt synd.  Krabber er snadder, så det får vi fiske selv.

fillan
Gjestehavna på Fillan

Hitra ligger midt mellom Kristiansund og Trondheim. Ifølge vår venn Wikipedia, er Hitra betegnet som et Norge i miniatyr. Øyriket med sine 2500 øyer, holmer og skjær er et svært populært feriested der du blir vel tatt i mot av øya sine beboere «hitterværingene».

I dag, torsdag, gikk vi et lite stykke videre til Knarlagsund. Her la vi oss på gjestebrygga utenfor Sjøhuset Knarren. Det var mye kjøring i sundet, så ligger litt urolig også her.  Det er mye fisketurister i området. En av verdens største lakseslakteri er den største arbeidsgiveren på øya.  Dette stedet ligger mellom Ulvøya og Fjellværsøya nordøst på Hitra. Innløpet minte oss litt om Hamburgsund i Sverige.

Det ble etter hvert så urolig at det ble ubehagelig, og vi bestemte oss for å flytte oss.  Vi kurser mot moloen til Børøysund.  Her var det le og gjestebrygge.

Osloborgere kjenner DS Børøysund. Wikipedia forteller:

 

DS «Børøysund» er et dampskip bygget i 1908 for Trondhjemske Lægtercompagni. Skipet ble sjøsatt og døpt «Odin» 19. juni 1908. Fartøyet ble bygget som en kombinert passasjer-, laste- og slepebåt. Skipet hadde to passasjerklasser: Skipet har postkontor, et stort lasterom og slepekrok og -bøyle. I 1968 ble skipet kjøpt av Norsk Veteranskibsklub i Oslo, som restaurerte henne. DS «Børøysund» ble i 1989 erklært verneverdig av riksantikvaren, som også har gitt økonomisk støtte.Hun er landets eneste passasjerskip med original kullfyrt kjele og original dampmaskin, og er et eksempel på den nordnorske lokalbåten. DS «Børøysund» fremstår i dag slik hun gjorde den siste tiden i Vesteraalens Dampskibsselskabs eie, og benyttes til utflukter og utleie. Skipet har Oslo som hjemmehavn, og har fast kaiplass nedenfor Akershus festning. Navnet «Børøysund» fikk hun etter at Vesteraalens Dampskibsselskab overtok henne i 1925. Rederiet hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter geografiske navn i Nord-Norge, og skipet er oppkalt etter sundet mellom Stokmarknes og Børøya.

Fra Stoksund til Brekstad

Fra Stoksund til Brekstad

I Stoksund var det stille og rolig, og vi følte at vi fant en egen ro her inne.  Kanskje har det med grønnfargen i sjøen å gjøre? Grønnfargen skyldes kiselalger. Vannfargen kunne minne om fargen i vannet utenfor Svartisen. Inne ved marinaen lå det fortsatt helgegjester når vi ankom. Det er hyggelig å se flere båter, og spesielt siden mange av de også var Viksund-båter. Havna ligger det også mange Viksund – har det vært salg, mon tro? 😉

Mandag kom med skyfri himmel og sol. Planen var å utføre arbeid med Tamara i dag. Vasking var obligatorisk, både ute og inne. Badeplattformen skulle renses og stelles, og ble skikkelig fin. Etter en stund kom det inn en båt, og det viste seg at den var fra Horten. «Katinka 2» het den. De var på veg nordover til Lofoten, og hadde aldri vært lenger nord enn Trondheim før. Vi fant tonen og praten gikk. Enda litt senere kom det en Trawler på 42 fot inn, og her også var det hyggelige folk og en trivelig liten hund ombord. De også på vei til Lofoten.

Tirsdag var det tid for å fortsette sørover. Det var meldt kuling fra nordøst på kvelden. Vi gikk fra Stoksund ca kl 1200 etter en ny dieselfylling. Turen sørover er fin, litt åpent innimellom, men turen går stort sett mellom holmer og skjær. Vi nærmet oss Ørland og planla å gå inn til Brekstad. Vinden ankom før meldt på værvarslet.

vindmoller
Vindmøllepark i Kråkvika

Vi passerte en vindmøllepark i Kråkvika. Så passerte vi det kjente Kjeungskjæret fyr. Fyret har 3 etasjer, og er et flott skue! Vi ankom Brekstad 2 timer og 16 minutter etter avgang. Farten var ca 17 knop hele veien. Kulingen ankom dessverre også.

Kjeungskjaeret
Kjeungskjæret fyr

Brekstad er forøvrig et trafikknutepunkt med ferger og hurtigbåter og er også kommunesenteret i Ørland kommune.

Oppsummering – og så Trønderlag

Oppsummering – og så Trønderlag

Vi har kommet til Trønderlag. Før vi forteller mer om hvor vi er akkurat nå, så vil vi stoppe opp litt og reflektere litt over ferden vår i Nordland, vårt lands indrefilet. Det har virkelig vært en fantastisk opplevelse av dimensjoner å ferdes i Nordland med egen båt.

Vi startet 17.april fra Stamsund i vinterlig vær. Vi tok turen via Trollfjorden som nordligste punkt. Vestfjorden helt stille på vår ferd over. Vi fartet nedover kysten til Bodø, hvor Kjerringøy kanskje var det som ga oss mest. Bodø ga oss en trygg havn for Tamara mens vi var hjemme i Moss i 14 dager. Vi fortsatte turen 14. mai igjen. Vi kurset mot Nesna der vi har familie, og vi feiret 17. mai her. Været ble slik det kan bli på 17. mai i nord, med vinterlige temperaturer og snøbyger…

Turen fortsatte til Sandnessjøen og øyene utenfor. Vi satte opp Tamara på slipp på Herøy. Vi ble tatt godt vare på av Larsens Motorservice A/S. Vi fartet litt rundt i øyene både før slippoppsett og etter. Brasøy var et høydepunkt. Etter noen dager går turen videre til Onøy i Lurøy og Sleneset. På Sleneset ble vi virkelig tatt vare på, noe som var en meget hyggelig opplevelse. Lovund ble også en god opplevelse, men Træna kom vi oss ikke ut til. Det får være til en gang vi er på Nesna på besøk.

Vi hadde litt ulike opplevelser med gjestehavnene i Nordland. Veldig ofte var gjestehavnene dessverre okkupert av lokale båter, og det var ikke plass til gjester. Kanskje var vi for tidlig ute?

Så var vi altså i Trøndelag. Rørvik er en liten kystby. Her finnes en ganske stor fiskerihavn og havneområdet er ganske fint. Her kan man se mange gamle sjøbuer hvor måkene har laget reir på taket. For et leven de lagde!

tohurtigruter
Vesterålen og Nordlys ved kai i Rørvik. Sørgående og Nordgående hurtigrute.

Røvik har også et stort museum. For oss var det fineste at hurtigruten har anløpssted her både for nordgående og sørgående til samme tid. Det var litt spesielt å se, to flotte skip på en gang! Denne gangen Vesterålen og Nordlys.

Vi treffer også en annen Viknes 1030, «Vilja», som har gått fra Tjøme og skal til Lofoten. Svenn har fulgt de på Facebook i lang tid. Det var kjempetrivelig å treffe de. Vi ønsker de god tur nordover, vi vet jo hva de har i vente. Følg gjerne deres ferd også på Facebook.

kystmuseet-Norveg
Kystmuseet Nordveg

Etter to dager i Rørvik går vi videre sørover til Abelvær. På Abelvær var det veldig stille og rolig. Vi gikk en lang tur rundt på tettstedet. Her er en del hus og ca. 200 fastboende.

Wikipedia skriver om Abelvær:
Abelvær er en tettbebyggelse, eller et «vær», lengst sør i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag, for enden av halvøya som stikker ut i Folda. Stedet ble bygget opp rundt familien Brandtzægs virksomheter, hermetikkfabrikk, handel, meieri, bakeri, m.v. Opprinnelig var Abelvær et gammelt handels- og gjestgiversted.

Vi ble på Abelvær bare en natt. Vi går den indre leia over Folda. Været var ganske bra, lett skyer og litt sol, lite vind. Det var en ren glede å gå Folda i dag. Det er flott å gå i den indre leia. Her er mange smale sund og det er spennende å ferdes med båt. Vinden friskner på etter hvert. Vi passerte Buholmraasa Fyr, et navn kjent fra værmeldingen.  Vi gikk innom Bessaker, og vurderte å bli liggende der. Vi noterer oss at det er veldig åpent, og at vi nok godt vil merke all skipstrafikken som går forbi om vi blir liggende. Så vi fortsatte videre.

Vi bestemte oss for å gå til Stoksund. Svenn har fått anbefalt denne plassen av en han kjenner godt. I Stoksund er det første jeg legger merke til er at sjøen er ordentlig grønn. Et flott syn! Området virker frodig og fint, og vi legger oss til her. Vi har da gått 71.6 nautiske mil fra Rørvik.

Fra Brønnøysund til Rørvik

Fra Brønnøysund til Rørvik

Vi tok en nærmere titt på byen Brønnøysund i går kveld, og jeg syns dette var en sjarmerende liten småby (en hilsen til Ann Kitty fra Moss – forstår at du er stolt av byen!).

bronnoysundkirke
Kirka i Brønnøysund

Vi våknet til en grå dag, men det letta etter hvert og vi ante en antydning til blått over oss. Solen tittet plutselig fram. Så var det igjen proviantering på tapetet. Mat må man ha.

torghatthullet
Hullet i Torghatten

Vi passerte Torghatten, og det ble en litt skuffende opplevelse. Vi ser kun et bittelite glimt av hullet.  Fjellet i seg selv var fint, men vi hadde trodd vi ville få se hele.

Vi fortsatte til Vennesund, etter passering av Torghatten. I Vennesund skal det finnes en ungdomskilde.  Sagnet sier at Olav den hellige i sin tid besøkte vannkilden, Olavskilden, og siden den gang skal kilden ha hatt helbredende effekt.

Vi gikk sørover i spennende leier, og passerer blant annet et forlatt og forfallet gårdsbruk. På vei til Vennesund, valgte vi ei lei mellom Purkøya og Lyngværet. Leia er helt ned i 4 meter dyp. Det var også veldig grønt vann rundt oss i dag.

Vi ankom Vennesund og kaiene var dessverre okkupert av lokale båter, og vi har ikke sjans å finne plass. Vi ble selvfølgelig litt forbannet, fordi dette har ikke vært en helt uvanlig situasjon på vår tur i Nord-Norge. Gjestehavnene er okkupert av fiskere og lokale, og det ligger ikke tilrette for gjester utenfra. Da gikk veien heller videre sørover. Vinden frisknet på. Kulingen som var meldt fikk vist seg.

vennesund
Vennesund

Vi prøver Offersøya, vis á vis Rørvik, men det var en farlig båthavn. Kabler, eller noe lignende ligger i vannet, og man kommer veldig nært moloen.  I Rørvik blir det endelig ankerdram. Her får vi longside-plass. Vips, så var vi i Trønderlag!

skilt_nt
Og vips, så var vi i Trønderlag!

Det ligger flere seilbåter her og den ene hadde et vant som slo og lagde høy lyd. Ekstremt irriterende.  Svenn gikk bort til seilbåten der lyden kom fra, så at mannen var ombord, og sa: – Enten stopper du dette bråket eller så skjærer jeg det av!  Og stilt ble det. Vi har fått forklart tidligere at dette høres godt inne i seilbåtene også når dette slår. I Rørvik skal vi roe ned en stund, i og med dette ble en lenger etappe enn planlagt.

Rørvik en liten by i Nord-Trønderlag, Her bygges Hansvikbåtene.  Rørvik er kommunesenteret i Vikna.  Det finnes 6000 øyer og holmer, så skjærgården er stor.  Det bor i overkant av 3000 mennesker her og det er møtested for Hurtigruten på både nordgående og sørgående.