En opplevelse for livet!

En opplevelse for livet!

Du verden for en tur vi har hatt… Vi trenger tid for å fordøye alt.
Jeg har måttet ha noen dager å summe meg på for å forsøke skrive en oppsummering av turen…

Eventyret startet med at Tamara ble fraktet til Nesna i oktober, så gikk skipperen selv videre til Stamsund i februar. Tamara lå trygt i Nesna båthavn fra oktober til februar. Da vi kom til Stamsund, syslet vi litt med fisking frem til april. Etter å ha tatt fatt på turen sørover, gikk vi først nord til Trollfjorden i Lofoten, noe som ble det nordligste punktet for vårt eventyr denne gangen. Vi hadde en fin seilas over Vestfjorden og nedover til Bodø. Kjerringøy var et høydepunkt.

stamsund-kai
Stamsund
trollfjorden
Trollfjorden

Det føles ut som om vi har opplevd alle årstider på turen. Vårlig – vi så det grønne bli finere for hver dag. Sommerlig – først nå på slutten at vi har følt på skikkelig sol og varme. Høstlig – har hatt sur vind og regn som føltes høstlig. Da vi gikk fra Nesna på Helgeland 18. mai,  lå snøen nesten helt ned på veien. Utenfor Sandnessjøen måtte skipperen starte radaren fordi vi ikke så noe da vi fikk en kraftig snøbyge.


Helgeland viste seg fra sin fineste side, så vi ble en stund. Her hadde vi også Tamara på slipp. Brasøy og Herøy bød på flotte opplevelser. Sleneset var rosinen i pølsa, fantastisk sted. Stor gjestfrihet og gode fasiliteter. Lovund var også en fin plett i havet. Vi gikk litt opp og ned langs Helgelandskysten, og da ble det to stopp på Nesna. Vår datter med samboer stilte opp for oss når vi fikk en lekkasje ombord. Det var også de to, og deres venner, som så til Tamara da hun lå i båthavna på Nesna i vinter. Det var selvfølgelig også trivelig å tilbringe litt tid sammen med familie.

Vi passerte også Polarsirkelen nord for Lurøy.

slenesetmotlovund
Lovund sett fra Sleneset
polarsirkelpassering
Passering av Polarsirkelen

Gjestehavnene i Nordland har vært varierende opplevelse. Noen havner var det rett og slett ikke plass til oss. Fiskebåter og andre hadde lagt til. For all del, de har jo livets rett de også. Båtene som passerer disse havnene visste ikke hva hekksjø er. Det kjente vi godt.

Kjeungskjaeret
Kjeungskær fyr i Trøndelag

Trøndelag ble ikke den store opplevelsen for oss. Vi har ikke noe forhold til dette fylket, så det ble nærmest en transportetappe. Det beste ble Stokksund. Der fikk vi en smak av sommer og vi traff veldig hyggelige båtfolk som vi ble kjent med. Vi husker spesielt godt at vannet var helt grønt av alger.

Møre og Romsdal ble en desto større opplevelse. I Kristiansund møtte vi gamle kjente, som tok oss med til Atlanterhavsveien. Videre fikk vi med oss Håholmen og Hustadvika, opplevelse som nok skal huskes lenge. Sunnmøre med Skodje, og vi fikk besøkt våre venner Fred og Karin. St.Hans feiret i Stordal, før vi passerte Stadt. Seilasen var flott over Stadt, vi har opplevd Oslofjorden verre.

haholmen_utsikt
Håholmen

Silda var ei lita fin øy. Ikke mye vei der, men de hadde lagt ny asfalt på det de hadde. Det er kun 10 fastboende på øya. Vi gikk igjennom Korssund og det var kjempespennende. Veldig smalt og grunt noen steder. I siste sving måtte vi stoppe opp og var forberedt på å bruke baupropellen for å komme rundt, men det gikk bra.

Regnet kom i det vi nærmet oss Bergen, pussig nok 😉 Bergen byr på masse turister i Bergen og et yrende liv. Vi fortsatte sørover til Bekkjarvik, og passerte Sletta uten problemer. I Rogaland fant vi den fineste uthavnen, Hamnaholmen. Der var det virkelig tilrettelagt for båter med grillplasser, lekeplasser, strender og hus til å sitte i hvis det regnet eller var kaldt. Virkelig å anbefale.

Vi fortsatte inn i Mastrafjorden og inn mot Stavanger. Været appellerte til å passere Jæren. Utenfor Jærens Rev ble det stopp da en Listaskøyte trengte hjelp. Skøyta tok inn vann. Tamaras skipper igangsatte redningsaksjon, mannskapet ombord i skøyta hadde ikke meldt fra selv. Det mest opprørende her var at flere båter passerte uten å vise tegn til å hjelpe. Det var dårlig sjømannskap. Historien endte godt fikk vi høre i ettertid.

havarist2
Havarist ved Jærens rev

Vi kom oss rundt og påbegynte Sørlandet. Båttrafikken endret seg. Fulle båthavner, og mye uro. Vi besøkte Nilen i Blindleia, en perle for båtfolk. Vi var også innom Lillesand, Grimstad, Risør, Lyngør og også et par døgn inne i Langøykilen. Der ligger man veldig bra i le for enhver vind. Avslutningsvis lå vi i Paradisbukta på Håøya i Langsundsfjorden. Det er også en perle, mange båtfolk har nok vært her opp igjennom.

Rakkebøene ble passert i det beste været vi har hatt på mange år. Da ble det en fin seilas strake veien hjem til Moss…

tilbakeimoss
Tilbake i Moss

Vi må si takk for følget til alle som jevnlig har lest bloggen vår. Det å blogge fra turen ble mye mer artig og interessant etter hvert som vi så tall på hvor mange som fulgte oss.

Per i dag, 28. 7, har vi hatt godt over 5000 unike besøkende på vår blogg. Det mest besøkte innlegget så langt var Dramatikk ved Jærens rev tett etterfulgt av Tamara på gummihjul . Vi har hatt lesere i hele Norge, men også i hele verden, Skandinavia, Tyskland, USA, Hellas, Spania, Nederland, Tyrkia, Angola, Thailand New Zealand, Japan, Australia og mange flere. Takk til alle som har lenket til oss, både fra andre nettsider og blogger, og fra Facebook. 🙂

Underveis har vi møtt ukjente som har lest bloggen vår. Da vi skulle legge til i Kristiansund ble vi møtt av noen på kaia som sa at de hadde ventet på oss. Vi kjente de ikke, men de kjente oss fra bloggen. Sist i Pjolter Bay fikk vi besøk av en Viknes-eier i gummibåt som ville hilse på oss. Han fulgte også bloggen. Virkelig trivelig 🙂 Vi har fått mange slike opplevelser på veien.

Takk for følget!

herrogfrufalch

Grete og Svenn-Tore
– Tamaras mannskap

Fra Lyngør til Langøykilen

Fra Lyngør til Langøykilen

Fredag startet vi opp igjen. Vi gikk igjennom Lyngør. Det virket som om det var folk i alle husene, og vi observerte et yrende liv. Det var mye båt her nå. Noen kom, noen gikk.  I disse dager går vel de fleste båtene sørover.

Det var tung sjø over mot Risør, men jeg merket ikke så mye til det siden jeg satt bak med åpen kalesje. Det er første gang i år at vi kan «kjøre cabriolet»! Vi fortsatte mot Pjolter Bay, et sted vi liker godt. Øya vi bruker å legge til ved var dessverre opptatt, så vi gikk inn til brygga og betalte avgift for å få ligge der. Det ga oss mulighet til å fylle vann og samtidig få ladet opp alt av elektronikk. Ikke minst, vi fikk mulighet til å ta oss en ordentlig dusj, noe som gjorde godt. Selv med gode fasiliteter ombord i Tamara, så er det fint å få dusje på skikkelig vis.

kveldsstemning-pjolterbay
Kveldsstemning i Pjolter Bay

Vi fikk en flott ettermiddag og kveld i Pjolter bay. Sola skinte og det var varmt. Vi satt oss ut på kaia for å nyte solen, og da kom det en gummibåt bort til der vi satt. Han presenterte seg som en av våre blogglesere. Han har selv en Viknes 1080, og tok turen fra Kristiansand til Vesterålen i fjor. Det er veldig hyggelig å treffe noen som har fulgt oss.

Wikipedia om Risør:

Risør kommune ligger i Aust-Agder fylke. Den ligger mot Skagerrak og grenser i sørvest mot Tvedestrand, i nordvest mot Vegårshei og Gjerstad og i nordøst mot Kragerø. Risør er en av Sørlandets eldste byer og hollendernes tømmerfart fra 1400- og 1500-tallet gjorde den til ladested under Skien i 1630. Da Kristiansand ble grunnlagt fikk Risørs borgere ordre om å flytte dit, men henstillingen ble ikke fulgt. I begynnelsen av 1700-tallet hadde Risør større tollinntekter enn Kristiansand. Dette førte til at byen i 1723 fikk kjøpstadsrettigheter. I krigstiden 1808–1814 utviklet byen en livlig kaperfart. På 1800-tallet var et betydelig antall seilskip hjemmehørende i Risør, men ved overgang til dampskip gikk registrert tonnasje sterkt tilbake. I den store bybrannen i 1861 forsvant hele 248 bygninger, mens befolkningen lyktes å redde 81 bygninger i områdene rundt Vollen, Kamperhaug og Tangen. Bybrannen kom på et «gunstig» tidspunkt ettersom skipsfarten var inne i en gullalder, folk hadde forsikringer og økonomi til å bygge nye standsmessige hus. Etter brannen ble Risør regulert på nytt. Byens hovedgate er oppkalt etter ingeniøren som avsluttet dette arbeide: Løytnant Krag, Derav navnet Krags gate.

Lørdag skulle vi flytte på oss, men vi måtte tømme en viss tank først. Da bar det ut i fjorden. Det endte med at vi gikk nordover mot Jomfruland og Valle. Det var meldt mer vind på ettermiddagen og kvelden. Det var veldig tung sjø oppover, men vi kom oss velberget inn til Jomfruland. Vi trodde det kanskje var ledig plass der, men det var fullt.

 

Vi gikk mot Valle siden vi hadde behov for proviantering. I Valle var det kaier rett utenfor butikken. Vi avsluttet handelen med en god softis. Deilig! Senere gikk vi inn til Langøykilen, her også var det mye båt, men det var nok ledige plasser. Her måtte dreggen ut i vannet. Vi fikk en fin plass. Inne i Langøykilen er det trygt om det blåser hatter og høy utenfor.

langoykilen3
Langøykilen

Seilmagasinet har skrevet om Langøykilen:

Langøykilen ligger nord på Langøy mellom Risøy og Langøy i Kragerø-skjærgården. Størstedelen av Langøy er skogkledd. 150 GRUVEHULL. Jerngruvene på Langøy var blant de største i Norge, og en tid var de eid av Bærums Verk. Øya hadde også den første norske kvinnelige industrileder i 1674. Det er 29 navngitte gruver og ca. 150 gruvehull. De mest kjente er Kåsfjell, Bjønnås, Fru Anker og Grevinne Wedel. Grevinne Wedel har den lengste sammenhengende gruvegangen på 305 meter. Noen av gruvene kan du gå inn i. I 1791 kjøpte Peder Anker, som senere ble statsminister, gruvene. Han drev eiendommen Hovedgården ved Langøykilen. Hans våpen, ankeret, er anlagt i vinduet på hoveddøra. Anker startet vellag, bygde skole og lagde magasinbod ved bryggene. Skolehuset fra 1797 står fortsatt ved Hovedgården, og dette var en av de første skolene i Norge hvor kun barna til gruvearbeiderne hadde adgang. NORGES MINSTE POSTHUS. Ved fergeleiet på Kjørbonn på vestsiden av øya ligger en liten rød bu. Dette var Norges minste posthus: «3784 Langøy Gruver». Langøykilen er Kragerø-skjærgårdens største naturhavn, og en av de mest besøkte. Ikke regn med å være alene, for her kan det være opptil 100 båter om sommeren.

Vi kosa oss i sola og nøt dagen her inne. Det blåste ganske godt her også, men deilig likevel. Vi gikk på land for å grille oss litt mat.  I dag var lam hovedretten. Myggen ble plagsom etter hvert, så vi gikk ombord. Myggen har spesielt sans for skipper Svenn. Han fungerer som avledning, slik at jeg slipper unna 😉

Lillesand til Lyngør

Lillesand til Lyngør

Jeg lærte en gang en regle av en båtvenninne. Denne var ment til hjelp for å huske navnene på alle sørlandsbyene…

Regla lyder slik:
Reven Tar Alle Gjessene Lørdag Kveld – Mikkel Farer Fort.
Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad, Lillesand, Kristiansand, Mandal, Farsund, Flekkefjord.

Husker du denne, har du memorert alle bynavnene.

lillesandkirke
Lillesand

Lillesand er virkelig et smykke på kysten. Her er mye liv og røre. Masse folk og båter. Småbåtene kjører hele kvelden til og fra, og lager en noe urolig havn. Heldigvis opplever vi ingen fler som kjører på oss. Her lå det også en fiskebåt som solgte reker og krabber. Da ble det innkjøp til middag, og hvitvin rett på kjøling. Etter proviantering fikk jeg en liten tur i land alene. Jeg har nesten ikke snoket i butikker på hele turen. Litt småhandel på en outlet-butikk ble resultatet.

rekerogkrabber
Reker og krabber

Været smilte til oss også, og det var sol og varmt. Humøret stiger med temperaturen 🙂

Wikipedia:

Saltholmen fyr er et fyr som ligger på en liten øy utenfor Lillesand i Aust-Agder.Saltholmen og holmene rundt het opprinnelig Kjeholmene, men den ble omdøpt Saltholmen den gang predikant og gründer Hans Nielsen Hauge drev saltkoking der i nødsårene 1809-1810. Holmene tilhørte naboøya Skauerøya, men ble frikjøpt for kr. 160,- fra daværende eier, Johannes Andersen Skoverøen, med den hensikt å bygge fyret.

saltholmennfyr
Saltholmen fyr

Onsdag fortsatte vi. Det var lettskyet og ca 20 grader i luften. Vi gikk rett ut ved Saltholmen fyr og nordover. Vi så for oss å gå til Grimstad, en by vi også har gode minner fra. Der har vi vært mange ganger.  Vi gikk forbi Homborsund, inn ved Bjorøya og så til Maløya.

parti_fra_maloya
Parti fra Maløya

Maløya er en flott uthavn som er likt av mange båtfolk. Det viste seg at det var mange ute i dag, og på alle plassene vi kunne tenke oss å ligge var det allerede båt. Sånn er det, det er førstemann til mølla. Det samme skjedde inne i Grimstad. Da gikk turen videre denne gangen.

innseiling-grimstad
Innseilingen/utseilingen til Grimstad

Wikipedia:

Grimstad er en kystkommune i Aust-Agder fylke. Grimstad fikk bystatus i 1816. I 1971 ble de tidligere kommunene Landvik og Fjære slått sammen med Grimstad. Byen er blant annet kjent for sitt teater, sitt fruktvinfirma og sine skipsrederier. Grimstad er blitt målt til byen med flest soldager i året i Norge. Arendal er en by og en kommune i Aust-Agder fylke, og den er også fylkets administrasjonssenter. Arendal nevnes første gang som en viktig havn i et tollregnskap fra 1528. I 1610 forteller Peder Claussøn Friis at Arendal var et ladested. Mye tyder på at Arendal er den eldste byen på Agder. Fulle kjøpstadsrettigheter fikk Arendal i 1723.

Vi hadde en avtale med Viknes i Arendal om at de skulle komme ombord for å sette inn ny defroster. Den som var ombord i Tamara, har takket for seg. Så vi la oss ved bryggene hvor Viknes holder til, rett før Tromøy bru. Etter en halv time kom servicemannen. Dessverre viser det seg  at han har fått med feil type defroster,  og han må kjøre igjen å hente den riktige. Defrosteren kom på plass tilslutt, og godt var det. Kl 15.45 startet vi opp igjen, bryggene ved Viknes var ikke gode,  og trafikken forbi lagde kjempebølger. Så mye rulling ble det, at vi ble uvel.

nautholmene-mot-skagerak
Nautholmene og utsikt mot Skagerak

Wikipedia:

mokkalasset

Ytre Møkkalasset fyr også kalt Tvedestrand fyr, er et fyr på et skjær mellom Kilsund og Kalvøysund i Arendal. Fyret fungerte som led-/innseilingsfyr og ble opprettet i 1888 etter ønske fra Tverdalsøens Sømandsforening. Dette var det første støpejernstårnet i Aust-Agder. I dag fungerer ytre Møkkalasset som dagmerke. Siden 1986 har fyret stått og forfalt, med kun mindre vedlikehold. Fyret ble fredet i 1997 etter lov om kulturminner.

Vi forsøkte Tvedestrand, men der var det også fullt. Store båter tar hele bryggene. Store båter har selvfølgelig livets rett de også, så vi tuslet tilbake til Furøya, der vi så at det var ledige plasser. Furøya er i dag et av Tvedestrands fineste friområder godt tilrettelagt for båtturister og andre besøkende. Furøya og Hestøya eies av Staten (Miljøverndirektoratet). Furøya IKS kjøpte bygningene, hageanlegget og omliggende areal av Riksantikvaren, som var eier fra 1993 til 2014. Tvedestrand kommune har ansvaret for skjøtsel og vedlikehold.

På Furøya var det lagt ut bøyer slik at vi slapp å slippe dreggen ut.  I juli koster det 100,- pr natt å ligge her, selv om det er ei uthavn. Vi fikk imidlertid en koselig kveld på brygga og traff mange andre som også koste seg seg. Det var oppholdsvær og bra temperatur. Vi dristet oss til å måle vanntemperaturen også. Den var på 18 grader. Jeg trenger nok bittelitt høyere temperatur for å hive meg uti…

Torsdag morgen gikk ferden videre. Vi vurderte Lyngør. I Lyngør har vi en favorittplass som vi håpet var ledig.  På denne plassen var vi første gang i 1982 med vår aller første båt «Valerie». Hun var en ekte Furuholmen plattgatter. Etter litt kikking på forskjellige plasser gikk vi mot favoritt-plassen vår, og tro det eller ei, den var ledig. Da var vi raske å få manøvrere oss på plass. Endelig litt flaks! 🙂

lyngor
Lyngør

I Lyngør tilbrakte vi en nydelig dag og kveld med flott vær og bra temperatur. Vi satt ute på fjellet,  og vi var sosial med andre båtfolk. Det kom mange båter inn etter hvert, og noen ble liggende på svai. Da var det bare stemme i til Bjørn Eidsvåg sin sang «Ligga på svai»…

Wikipedia:

Lyngør er en gammel uthavn og et lite tettsted som ligger i Tvedestrand kommune i Aust-Agder fylke, omtrent midt mellom Risør og Tvedestrand. Tettstedet ligger fordelt over flere øyer, hvorav en håndfull er bebodd: Holmen, Odden, Lyngøya, Steinsøya og Askerøya. Det er ingen biltrafikk på øyene, men det finnes en rekke oppmurte gangveier. Lyngør nås lettest med båtskyss fra Gjeving, på den andre siden av fjorden, der det er parkeringsplass. I dag er det omtrent 80 fastboende på Lyngør, mye takket være lokale virksomheter som seilmakerloftet og andre små virksomheter. En meget stor del av husene i Lyngør brukes som feriesteder i sommerhalvåret, da det er et yrende folkeliv på stedet.

Sprangereid til Lillesand

Sprangereid til Lillesand

Sprangereid var et koselig sted. Vi tok en tur i land for å sjekke fasilitetene. Her fant vi en ordentlig turistbutikk med alt fra troll til postkort. Prisene var stive, så for oss ble det bare is og et postkort.

sprangereidkanalen
Sprangereidkanalen

Været var ikke det helt store, og ettermiddagen ble tilbrakt ombord. Det kom og gikk mye båt, og vi lå urolig. Etter noen timer flyttet vi skuta litt lenger inn i havna. Det hjalp, og vi hadde en rolig kveld med god middag ombord. Mandag kom med grått vær. Vi toppet tanken med diesel og gjorde klar for seilas. Det var fint å gå, og det meste var innenskjærs. Det liker vi, eller i hvert fall jeg…

Vi gikk en tur innom Mandal, siden jeg ønsket meg en tur dit. Vi har vært i Mandal før. Datteren vår, Hilde, ramlet overbord mellom båten og kaia en gang vi var her for mange år siden – noe som heldigvis gikk bra. Ja, det begynner jo å bli godt over 30 år siden…  Minner strømmer nå på etter hvert som stedene langs sørlandskysten dukker opp. Vi er i kjente trakter. Vi tar oss en kjapp tur på land i Mandal for å kjøpe litt fiskemat til lunsj.

Wikipedia skriver om Mandal:

Mandal er en by og Norges sørligste kommune, i Vest-Agder fylke. Den grenser i vest og nordvest mot Lindesnes, i nord mot Marnardal, og i øst mot Søgne. Kommunen har 15 529 innbyggere med 10 725]i selve byen, og er den nest største i Vest-Agder. Byen er kjent for sin lakseelv, som sjøfartsby, og for sin industri med skipsverft, produksjon av båtmotorer og tekstiler. Mandal er også kjent for sine kunstnere. Mandal ble ladested på 1800-tallet, og fikk bystatus i 1921, men byen har gamle røtter: Mye tyder på at det var urban bebyggelse i Vester-Risør allerede på 1300-tallet.

Ferden gikk videre. Vi gikk igjennom et sund som heter Springdansen utenfor Åros. Sundet fører ut i Hellesundfjorden. Vi gikk mot Stokken, men vi stoppet ikke her denne gangen. Det er en flott uthavn, men skipperen følte for å gå videre. Vi gikk inn Kvåsefjorden og inn Ulvøysund. Der inne er det fint. Gamle Hellesund er jo en perle, så vi måtte gå igjennom.

gamlehellesund
Gamle Hellesund

Vi gikk videre mot nord og Nilen. Der har vi vært mange ganger på ferie, men den perfekte plassen var opptatt av mange store båter denne gangen. Så vi leita etter en annen longside plass. Longside-plasser er det flere av her inne i Nilen. Vi fikk god hjelp av en annen Viknes-eier som lå her. Regnet som var meldt kom etter at vi var ferdig fortøyd, og heldigvis ikke i de mengder som vi hørte om på radioen.

Nilen
Nilen

 

Tirsdag morgen kommer med regn på morgenen, men heldigvis ble det bedre. Vi forlater Nilen, vi fikk ikke favorittplassen vår i dag heller. Vi gikk innom Grisøya som har flere fine longside-plasser, men dessverre var alle er opptatt.

Wikipedia om Blindleia:

Blindleia er den indre leden i Lillesand kommune i Aust-Agder. Det som er spesielt med Blindleia er den lange strekningen (ca. 20 km) der man kan ferdes med båt innaskjærs godt beskyttet mot havet (Skagerrak) av øyer, holmer og skjær. I sørvest settes starten enten til Kalvøya, Gamle Hellesund eller Ulvøysund. Mellom disse tre er det strekninger med helt eller delvis åpent hav Langs Blindleia finner man de gamle uthavnene Humlesund (rett utenfor Lillesand), Brekkestø (vest på Justøya), Stranda på Ågerøya, Gamle Hellesund og lengst vest Ulvøysund. Uthavnene var i tidligere tider båtbaserte handelssentra som også tjente som overvintringshavner for seilskip i internasjonal fart.

Vi fortsatte ut Blindleia og gikk inn til Lillesand. Lillesand er virkelig en nydelig by. Etter at vi var vel fortøyd, så kom det en Riviera 925 inn, og ønsket å legge til foran oss. Han ga gass og kjørte rett på oss! Hva i heiteste ? Han bortforklarer det hele med at han ikke har baupropell. Ærlig talt, slik gjør man ikke! Det dårlig sjømannskap. Enda han påberopte seg å være en erfaren sjømann… Det er mye rart og oppleve på sjøen.

Wikipedia om Lillesand:

Lillesand er en kommune og en by i Aust-Agder. Kommunen grenser i vest mot Kristiansand, i nord mot Birkenes, og i nordøst mot Grimstad. Lillesand fikk bystatus i 1830. I Lillesand kommune bor det drøyt 10 000 mennesker, men folketallet øker sterkt sommerstid. Tettstedet Lillesand har opprinnelse i et ladested og en by med samme navn. Byen er bortsett fra turismen mest kjent for sin rike maritime historie. På 1700-tallet begynte man å bygge seilskip her, men det var på 1800-tallet at det virkelig tok av. Trelasthandelen var en svært viktig faktor, og det eksisterte flere rederier og mange verft i byen og omlandet.