En opplevelse for livet!

En opplevelse for livet!

Du verden for en tur vi har hatt… Vi trenger tid for å fordøye alt.
Jeg har måttet ha noen dager å summe meg på for å forsøke skrive en oppsummering av turen…

Eventyret startet med at Tamara ble fraktet til Nesna i oktober, så gikk skipperen selv videre til Stamsund i februar. Tamara lå trygt i Nesna båthavn fra oktober til februar. Da vi kom til Stamsund, syslet vi litt med fisking frem til april. Etter å ha tatt fatt på turen sørover, gikk vi først nord til Trollfjorden i Lofoten, noe som ble det nordligste punktet for vårt eventyr denne gangen. Vi hadde en fin seilas over Vestfjorden og nedover til Bodø. Kjerringøy var et høydepunkt.

stamsund-kai
Stamsund
trollfjorden
Trollfjorden

Det føles ut som om vi har opplevd alle årstider på turen. Vårlig – vi så det grønne bli finere for hver dag. Sommerlig – først nå på slutten at vi har følt på skikkelig sol og varme. Høstlig – har hatt sur vind og regn som føltes høstlig. Da vi gikk fra Nesna på Helgeland 18. mai,  lå snøen nesten helt ned på veien. Utenfor Sandnessjøen måtte skipperen starte radaren fordi vi ikke så noe da vi fikk en kraftig snøbyge.


Helgeland viste seg fra sin fineste side, så vi ble en stund. Her hadde vi også Tamara på slipp. Brasøy og Herøy bød på flotte opplevelser. Sleneset var rosinen i pølsa, fantastisk sted. Stor gjestfrihet og gode fasiliteter. Lovund var også en fin plett i havet. Vi gikk litt opp og ned langs Helgelandskysten, og da ble det to stopp på Nesna. Vår datter med samboer stilte opp for oss når vi fikk en lekkasje ombord. Det var også de to, og deres venner, som så til Tamara da hun lå i båthavna på Nesna i vinter. Det var selvfølgelig også trivelig å tilbringe litt tid sammen med familie.

Vi passerte også Polarsirkelen nord for Lurøy.

slenesetmotlovund
Lovund sett fra Sleneset
polarsirkelpassering
Passering av Polarsirkelen

Gjestehavnene i Nordland har vært varierende opplevelse. Noen havner var det rett og slett ikke plass til oss. Fiskebåter og andre hadde lagt til. For all del, de har jo livets rett de også. Båtene som passerer disse havnene visste ikke hva hekksjø er. Det kjente vi godt.

Kjeungskjaeret
Kjeungskær fyr i Trøndelag

Trøndelag ble ikke den store opplevelsen for oss. Vi har ikke noe forhold til dette fylket, så det ble nærmest en transportetappe. Det beste ble Stokksund. Der fikk vi en smak av sommer og vi traff veldig hyggelige båtfolk som vi ble kjent med. Vi husker spesielt godt at vannet var helt grønt av alger.

Møre og Romsdal ble en desto større opplevelse. I Kristiansund møtte vi gamle kjente, som tok oss med til Atlanterhavsveien. Videre fikk vi med oss Håholmen og Hustadvika, opplevelse som nok skal huskes lenge. Sunnmøre med Skodje, og vi fikk besøkt våre venner Fred og Karin. St.Hans feiret i Stordal, før vi passerte Stadt. Seilasen var flott over Stadt, vi har opplevd Oslofjorden verre.

haholmen_utsikt
Håholmen

Silda var ei lita fin øy. Ikke mye vei der, men de hadde lagt ny asfalt på det de hadde. Det er kun 10 fastboende på øya. Vi gikk igjennom Korssund og det var kjempespennende. Veldig smalt og grunt noen steder. I siste sving måtte vi stoppe opp og var forberedt på å bruke baupropellen for å komme rundt, men det gikk bra.

Regnet kom i det vi nærmet oss Bergen, pussig nok 😉 Bergen byr på masse turister i Bergen og et yrende liv. Vi fortsatte sørover til Bekkjarvik, og passerte Sletta uten problemer. I Rogaland fant vi den fineste uthavnen, Hamnaholmen. Der var det virkelig tilrettelagt for båter med grillplasser, lekeplasser, strender og hus til å sitte i hvis det regnet eller var kaldt. Virkelig å anbefale.

Vi fortsatte inn i Mastrafjorden og inn mot Stavanger. Været appellerte til å passere Jæren. Utenfor Jærens Rev ble det stopp da en Listaskøyte trengte hjelp. Skøyta tok inn vann. Tamaras skipper igangsatte redningsaksjon, mannskapet ombord i skøyta hadde ikke meldt fra selv. Det mest opprørende her var at flere båter passerte uten å vise tegn til å hjelpe. Det var dårlig sjømannskap. Historien endte godt fikk vi høre i ettertid.

havarist2
Havarist ved Jærens rev

Vi kom oss rundt og påbegynte Sørlandet. Båttrafikken endret seg. Fulle båthavner, og mye uro. Vi besøkte Nilen i Blindleia, en perle for båtfolk. Vi var også innom Lillesand, Grimstad, Risør, Lyngør og også et par døgn inne i Langøykilen. Der ligger man veldig bra i le for enhver vind. Avslutningsvis lå vi i Paradisbukta på Håøya i Langsundsfjorden. Det er også en perle, mange båtfolk har nok vært her opp igjennom.

Rakkebøene ble passert i det beste været vi har hatt på mange år. Da ble det en fin seilas strake veien hjem til Moss…

tilbakeimoss
Tilbake i Moss

Vi må si takk for følget til alle som jevnlig har lest bloggen vår. Det å blogge fra turen ble mye mer artig og interessant etter hvert som vi så tall på hvor mange som fulgte oss.

Per i dag, 28. 7, har vi hatt godt over 5000 unike besøkende på vår blogg. Det mest besøkte innlegget så langt var Dramatikk ved Jærens rev tett etterfulgt av Tamara på gummihjul . Vi har hatt lesere i hele Norge, men også i hele verden, Skandinavia, Tyskland, USA, Hellas, Spania, Nederland, Tyrkia, Angola, Thailand New Zealand, Japan, Australia og mange flere. Takk til alle som har lenket til oss, både fra andre nettsider og blogger, og fra Facebook. 🙂

Underveis har vi møtt ukjente som har lest bloggen vår. Da vi skulle legge til i Kristiansund ble vi møtt av noen på kaia som sa at de hadde ventet på oss. Vi kjente de ikke, men de kjente oss fra bloggen. Sist i Pjolter Bay fikk vi besøk av en Viknes-eier i gummibåt som ville hilse på oss. Han fulgte også bloggen. Virkelig trivelig 🙂 Vi har fått mange slike opplevelser på veien.

Takk for følget!

herrogfrufalch

Grete og Svenn-Tore
– Tamaras mannskap

Advertisements

Over Rognsfjorden og videre hjem

Over Rognsfjorden og videre hjem

Det var litt overskyet og 17 grader i luften i Langesund kl 0830 da vi skulle gå over Rognsfjorden. Det var tung sjø over, men ellers fint å gå.

Båtfolkene i dette området har stor respekt for fjorden, vi hører folk stadig vekk fortelle om store bølger. Jeg husker tilbake til 1982/83 da vi bodde i Langangen mellom Porsgrunn og Larvik. Vi startet båtlivet vårt her. Noen ganger merket vi godt at våre båtvenner ikke ville krysse over denne fjorden. Fjorden ligger vest i Langesundsbukta, ytterst i innseilinga til Grenland. Vi gikk først innom Skolebukta for å kikke. Vi fortsatte forbi Bukkespranget på vei over fjorden. Dette smale og idylliske sundet mellom Lille Arøya og Vesle Arøya kalles Bukkespranget. Det hevdes at navnet stammer fra en observasjon gjort av en bukk som klarte å hoppe over det smale sundet med de bratte bergveggene.

bukkespranget
Bukkespranget

Vi fortsatte inn til «Paradisbukta», på kartet heter det Jordsbukta. Bukta er virkelig flott og populær blant båtfolk. Det var mye båt, men det var plass til oss også. Været ble også veldig bra, og kunne nå defineres som sommer. Da ble det bading på undertegnende. Det var 19 grader, noe som kanskje var litt lite, men det gikk. Det var deilig og forfriskende med årets første bad. Taket og sidene i kalesjen til Tamara var åpne, og det var som å sitte ute. Kvelden ble flott.

Wikipedia forteller om Håøya:

Håøya er en øy mellom Mørjefjorden og Langangsfjorden helt sør-øst i Porsgrunn kommune i Telemark, på grensa mot Vestfold. Øya er bratt og frodig, med flere flotte badeplasser. Her finnes edelløvskog, strandenger og gamle blomsterenger.

Dagen etter igangsatte skipperen tidlig avgang fra Paradisbukta. Det var grått og tåke da vi startet opp kl 0810. Vi fikk den beste seilasen vi har hatt på veldig mange år på denne strekningen over Rakkebåene. Vi  har alltid fått mye sjø og vind. Nå ble det bare gøy å gå. Vi kurset mot Svenner og videre forbi mot Verdens ende. Det er blitt en populær havn etter at det ble et nytt anlegg der for noen år siden.  De siste gangene vi har vært innom her har det vært fullt. Noe det nesten var nå også, men vi så en kjenning med en liten Trawler, og vi la oss på siden av han.

Wikipedia om Verdens ende:

Verdens ende er navnet på sydspissen av øya Tjøme i Vestfold, 26 km sør for Tønsberg. I vest ligger munningen av Tønsbergfjorden og i sør ligger Skagerrak. Fra svabergene på Verdens Ende er det utsikt mot havet og den ytterste del av skjærgården i Vestfold med Færder fyr som det mest markante landemerke. Skjærgården utenfor Verdens Ende er i dag en del av Færder nasjonalpark; Moutmarka i nordvest er også en del av nasjonalparken.

Nå var det akkurat som om en magnet dro oss lenger nordover… Etter et par timer på Verdens ende, gikk vi videre. Været var ikke helt topp og det blåste litt surt. Sannheten er: Vi er nok modne for å gå hjemover til Moss nå.

Vi fikk en fin seilas oppover, og det er mange flotte hytter som nå er befolket. Det er hyggelig å se «folk i husan».

Vi kurset rett mot Moss, og krysset Oslofjorden i fin stil. Bastøyfergene gikk og alt så ut slik det alltid har gjort. Vi la til kai i båthavna vår, Betongen, kl 12.35.

Da var seilasen slutt. Det er utvilsomt litt vemodig å tenke på. Vi har nå fullført strekningen Lofoten til Moss. En fantastisk flott tur!

Oppsummering kommer i neste og siste bloggpost.