Sleneset – Lovund – Tjøtta

Sleneset – Lovund – Tjøtta

Vi våknet til en fin-fin søndags morgen på Sleneset. Svenn var tidlig oppe som vanlig, mens jeg strakk meg litt ekstra. Nå gleder vi oss over hver dag vi får med fint vær!

Ferden gikk videre i dag, søndag, og målet var Lovund, den hattlignende øya vi bare hadde sett i horisonten tidligere.  Lovund hadde fristet lenge.  Det var flott å gå med Tamara, og heller nesten ikke vind. Utsikten var flott utover mot Træna, Hestmannen og alle de andre fjelltrollene i horisonten.

Da vi ankom Lovund, gikk vi inn mellom to moloer til gjestehavnen.  Her ble vi litt skuffet, fordi det så mest ut som en fiskerihavn, men vi la oss til likevel, og bestemte oss for å ta turen til fots for å se oss litt rundt. Det første som møtte oss var en trailerparkering med fisketrailere.  Ikke helt idyllisk, men vi gikk likevel videre.  Vi kom så til et kystkultursenter, og her møtte vi en gammel mann som vi kom i snakk med.  Han hadde med seg en lundehund.  Lundehunden er en sjelden hunderase å se i dag. Lundehunder passer jo fint på Lovund, her er det jo mye lundefugl, sies det. Flott hund!

Ved kystkultursenteret oppdaget vi en ledig båtplass, så vi planla å flytte oss dit etter turen. Etter litt vandring i vakre omgivelser på Lovund, traff vi en mann i havna som sa at vi må gå til et rorbuhotell litt lenger opp, nærmere fulgefjellet. Det sjekka vi ut, og der var det fint.  Hvis vi ikke hadde funnet denne plassen ville vi nok forlatt Lovund. Gjestehavna vi fant innenfor moloen sto ikke til forventningene. Det var deilig å sitte ute i solen å bare nyte. En liten hilsen til Geir på Sleneset: Måseggene smakte fortreffelig sammen med en Mackøl! 🙂

strand_lovund
Strand på Lovund
dodfisk
Fiskelik på havets bunn

I sjøen under oss der vi lå, var det mange fiskelik. Her kunne vi faktisk se store og små kveiter, og all annen slags fisk. Her har det beste blitt skjært av fisken ut av fisken og resten kastet.  Tragisk…

Vi bestemte oss for å ta en kveldsseilas herfra. Været var fortsatt fint og havet speilblankt.  Vi kom imidlertid ikke langt ut før det begynte å blåse, og sjøen rotet seg opp.  Vi fikk en god del skvetting over båten før vi kom i le av Dønna.  Været på Helgeland endrer seg fort!  For min del er jeg er glad for at vi valgte å ikke gå helt ut til Træna.

donnamannen
Her ligger Dønnamannen – Med fjeset til himmels!

Natten tilbrakte vi igjen i havna til Sandnessjøen båtforening. Mandag ble nok en dag med finvær,  litt vind på morgenen og noe skyer, men kjempetemperatur. Vi fortsatte videre sørover i dag.  Målet var Tjøtta.

tjotta
Båthavna på Tjøtta

Vi tok bilde av ei fyrlykt kalt «Juldagan», og bak den kan man skimte krigskirkegården. Denne  er for russiske krigsfanger og fra fangetransportskipet Rigel som ble senket av allierte fly i 1944.  Over 1000 omkomne er begravet her.

juldagan
Fyrlykta «Juldagan». Ser du nøye etter, ser du en havørn sitte på skjæret til høyre på bildet 🙂
Advertisements

Gjestfrihet i øyriket

Gjestfrihet i øyriket

Det var deilig å våkne til en ny finværsdag i dag, lørdag. «Sola skjinn som om ho e tullat». Som en del av vår vanlige morgenrutine, setter vi kaffen på, men i dag er det tydeligvis tomt for gass. Morgenkaffe blir det likevel, vi har et reserveapparat. Man må jo sikre seg.
Vi finner butikken på Onøy, og får kjøpt oss gass, tross litt stivere pris enn hva vi er vant med.

Turen gikk så videre med kurs rett til babord, målet var Sleneset. Det var ikke en lang tur, men vinden kom fort og det ble litt skvetting over. På Sleneset fant vi en gjestehavn med et servicehus som er ganske nytt, med bålbu og uteplass med bord og benker. Inne i huset er det kjempefint, med lokaler som er utstyrt for selskap i begge etasjene, dusj, wc, vaskemaskin og tørketrommel. Rimelige havneavgifter for 35 fot er det også, kr 100,- med strøm. Det kan virkelig ikke klages på.

horisont_lovund
Utsikt mot Lovund.

Da vi var i Sandnessjøen sist, kom vi i prat med Geir Johansen fra Sleneset. Han inviterte oss på strak arm til å ta turen innom Sleneset. Etter at vi hadde fått lagt til,  kom han og ønsket oss velkommen. Han tilbydde seg å komme og hente oss litt senere og kjøre oss rundt på øya. Det takket vi selvfølgelig ja til 🙂

pratpaabrygga
Geir og Svenn slår av en prat på Geirs brygge. Viknesen «Cornelia» i bakgrunnen.

Solværøyene er flotte å se på, det finnes 365 av dem med gress på. Høyeste punkt på øygruppen er 62 meter. Øygruppen er omkranset med høye fjell som ikke skygger for sola. Solvær har fått navnet sitt etter midtnattsolen. Midnattsolen kan ses overalt herfra. Det er ca 300 fastboende her, og her er en skole med elever opp til 10. klassetrinn. Her har de rognkjeksproduksjon, slipp, dieselfylling, butikk og et par puber. Husene her ute er tatt godt vare på, og er velstelte. Geir kjører oss rundt på alle veiene her. Det er magisk utsikt, vi ser alle fjellene som omkranser øygruppen. Etter kjøreturen blir vi invitert inn til Frodes Foto for å se på bilder. Her var det mange fine bilder av ørn og hubro, som det finnes mye av her ute. Det var virkelig et magisk fargespill på bildene.

Geir inviterte oss hjem på kaffe etter omvisningen. Han har hus i sjøkanten med egen brygge, og en Viknes 880 ved navn Cornelia. Dette ble en magisk dag med opplevelse av den nord-norske gjestfriheten. Som østlendinger er det godt å oppleve at den fortsatt lever i beste velgående 🙂

Vannlekkasje og finvær

Vannlekkasje og finvær

Tamara ble satt ut på floa, og vi gikk tilbake til Herøy båtforening for å rydde opp og slappe av til neste dag.  Morgenen etter gikk vi en tur innom Sandnessjøen for litt proviantering, for så å gå videre tilbake til Nesna og nytt familiebesøk. Det er klart vi prioriterer familien når vi først er på Helgeland 🙂

Da vi lå i båthavna på Nesna, fikk vi høre en litt artig sak fra folk i båtforeninga, om Nesna kommunes høyeste fjell, Tomskjevelen. Snøen som er igjen på fjellet nå i mai, ser ut som en kveite. Hvis «kveita» deler seg i to, blir det bra sommer. Deler den seg i flere, blir det ikke så bra. Foreløpig ser det bra ut, og «kveita» er hel.

tomsjevelkveite
Tomskjevelen på Tomma i Nesna kommune

I går  ble det så fint vær at vi bestemte at vi skulle skifte til nyrenset og nyimpregnert sommerkalesje. For å hente frem kalesjen, måtte vi inn i et rom under sengen i lugaren.  Da oppdaget vi til vår store forskrekkelse at tingene som er lagret der er våte! Det blir ut med alt på kaia på Nesna for å få det tørket. Sommerkalesjen var søkkvåt.  Jeg så for meg at hele drømmeturen gikk i vasken…  Vi begynte å lete etter feilen. Svenn prøvde å ringe Viknes i Bergen, men her svarte ingen dessverre. Så vi ringte da i stedet vår venn i Arendal, Torstein på Viknes Sør. Han hadde før hjulpet oss i nøden.  Torstein fortalte oss hvor vi måtte gå inn for å se.  Inn i skapet i lugaren nede og i fotenden. Trangt som bare det… Og DER er synderen som lekker vann,  en T som tre slanger går inn i. Vi kontaktet den lokale rørleggeren her på Nesna, men han hadde dessverre ikke en slik del på lager, den må vi inn til Mo i Rana for å få tak i. Da er det godt at vi har familie her på Nesna med bil! Etter jobb kommer Hilde oss til unnsetning, og kjører til Mo (hun har nettopp kjøpt seg ny bil så hun var ikke akkurat tungbedt) . 14 mil tur/retur ble det for å hente en bitteliten del.  Delen funka fint, og tett ble det! 🙂 Ekstra flott ble bilturen også. Vi stoppet på Sjonfjellet og tok bilder utover mot Træna. Fantastisk utsikt (se bildet øverst).

Med alt i orden med Tamara, kom kvelden med grillkos på brygga med familien, været var fantastisk og sola var oppe til sent på kveld. Dette trengte vi etter mye styr!

Vi våknet i dag, fredag, til et like fantastisk vær, og lite vind.  Vi tok en avgjørelse på at vi ville gå utover til Lurøy. Turen utover ble idyllisk.  Træna og Lovund reiste seg majestetisk opp av havet.  Vi gikk nord på Lurøy, og vurderte en stund å gå helt ut til Træna, men akkurat da får autopiloten et illebefinnende.  Dermed ble det ikke Træna i dag, til tross for speilblankt hav.  Vi gikk tilbake til Onøy og fant gjestehavna her.

Onøy ligger sør for polarsirkelen og er en av veldig mange øyer i Lurøy kommune. Onøy er kommunesenter i Lurøy kommune.

luroy
Mange fine hytter på Lurøy
onoykai
Skippern koser seg i sola på Onøy

Tamara på gummihjul

Tamara på gummihjul

I går ble Tamara tatt opp på land. Vi måtte vente til det ble flo sjø.  Kl 1300 var alt klart. Mossebåten Tamara i land på slipp på Herøy, tenk det!

Det hele har selvfølgelig sin naturlige forklaring, og det er nøye planlagt. Skipperen kjenner karene på Larsens slipp godt, de er tidligere sjømenn.

Slippsettingen har blitt en del av vår vaskeekte helgelandsopplevelse!

traktorivannet
Her er taktoren klar til å ta opp Tamara

Når Tamara skulle opp på land, rygget en traktor med en henger ut i sjøen. Tamara skulle  opp på vogna.  Når Tamara var kommet i rett posisjon, måtte hun festes til noen store påler som står på ene siden.  Når det var klart, begynte traktoren å dra oss opp på land.

Det knakte og brakte, jeg syns det var litt skummelt – jeg har jo aldri vært med på dette før.  Båtlivet er mangfoldig, og også dette er en opplevelse. Tamara helte litt mot høyresiden når vi kom på land, og det føltes litt ubehagelig.

Tamara så ganske fin ut, ingen groer å se.  Etter en god spyling var hun klar for polering og nytt bunnstoff. Vi sto på til langt på kveld.  Det var litt kjølig i luften, så det ble en kald opplevelse.

tamaragummihjul
Tamara på gummihjul – klar for spyling

Tirsdag renner opp med regn og surt vær.  Vi har overnattet om bord, noe som førte til dårlig søvn. Det er litt uvante bevegelser i båten siden vi står på gummihjul. Svenn bråvåknet av et mareritt der han drømte at vi hadde gått på land. Hellingen til høyre side opplevdes tydeligvis enda sterkere i søvnen!

I dag skal også en del maskinelle ting ivaretas – impeller og kontroll av girolje.  Olje på motoren er tidligere skiftet i Stamsund. Nye sinkanoder blir også montert. Karene her på Larsen Motorservice AS har vært kjempegreie, og gitt oss super service. Vi kan anbefale de på det sterkeste! De kan sine ting! Verdt å nevne er at de også har en ambulerende service til båter på Helgeland.  Takk til dere på Larsens Motorservice fra Tamara og oss ombord!

larsensmotorservice
Inne i hallen hos Larsens Motorservice AS

Ca kl 1400 kom floen og vi kunne settes ut igjen. Nå er alt klappet og klart til å fortsette drømmeturen,  men først tar vi et døgn til i Herøy båthavn for å rydde og vaske etter all sjauingen. En god natts søvn hjelper nok også litt på  😉

Mens vi tidligere i dag ventet på å bli satt ut igjen, gikk jeg meg en lang tur her ute på Herøy. Turen gikk innom Herøy kirke og Herøy bygdesamling. Her er mange fine røde bygninger, og når fine bygninger rammes inn med grønt gress rundt blir det fine bilder.

Wikipedia forteller om Herøy kirke:

heroykirke
Herøy kirke

Herøy kirke (Helgelandskatedralen) er en stenkirke på øya Sør-Herøy i kommunen Herøy i Nordland, på Helgeland. Bygget er fra 1100-tallet og den største av de såkalte «triangelkirkene» i området med romansk utforming; de andre er Dønnes kirke og Alstahaug kirke. Til forskjell fra disse, har Herøy kirke apsis (halvrundet hvelvet tak), og ikke løkkuppel. Funn fra jernalder antyder at kirkens område har vært tidligere gudehov. I eldre tid var her leidang tilknyttet, der båter og bønder ble samlet til forsvarsmessig aktivitet. En tid var Herøy maktsentrum i Hålogaland og kirken kan da ha vært den viktigste i Nordlandene.

På veien tilbake til båten, så dukker plutselig 3-4 rådyr opp foran meg!  De har vært å snoket inne i en hage.  Til min store begeistring, greier jeg faktisk å fange de med kameraet. En gledelig opplevelse!

Grilling og polering

Grilling og polering

Vi våknet i  Sandnessjøen lørdag morgen til en meget grå dag. Skyene hang langt ned i fjellene, og det regnet. Fordelen med regnet er at det blir fint og grønt av det. Vi gikk  i land for litt småshopping og etterfylling av dieseltanken før vi forlot havna. I Sandnessjøen kunne vi tydelig se at Viknes er en populær båt her i nord.

Vi satte igjen kursen ut i øyan. Litt ute i Dønnessundet så vi en havørn, men den var for langt unna til at vi greide å fange den med kameraet. Håper ørna byr på seg selv ved en senere anledning.

Heroy
På vei mot Herøy

Vi gikk inn Herøysundet og fant oss en flott båthavn. Vi fikk en virkelig fin lørdagskveld. Det ble sommerens første grilling! Vi hadde sol helt til kl 21.30 og satt ute til da, men så ble det litt kjølig.

Søndags morgen våkner vi til ny fin dag her ute i øyan. Sola skinner og varmer opp luften. Det er mer liv på vannet også, ganske mange båter går forbi. Kanskje det blir enda flere å se hvis det blir varmere.

Vi må benytte godværet. Vi spanderte en is på oss selv i sola, og så startet vi opp med polering av Tamara. Det er fin temperatur for polering.  I morgen skal Tamara opp på slipp her på Herøy.

Ut i øyan

Ut i øyan

Det er spennende å være ute i øyriket. Her er ikke den beste internettdekningen for oss bloggere ;-), men utrolig vakkert er det.

I går forlot vi Sandnessjøen og gikk ut i øyan.  Vi befinner oss jo midt i indrefileten av Helgeland.

Vi gikk rett over mot Skorpa og Løvøya, forbi Hjartøya som er et ypperlig sted å ankre opp, her skal det være lunt og fint å ligge. Vi gikk videre forbi Altra og Altrafjorden, i enden av den ligger Brasøya, som var vårt mål for dagen.  Vi fikk en skikkelig snøbyge på tur utover, og temperaturen er ikke den beste.

Vi ble opprinnelig invitert til Brasøy av en gammel skolevenninne av Svenn Tore, og vi blir godt tatt i mot av Gerd og Ove i gjestehavna. Brasøy har 50 fastboende, anløp av hurtigbåt, ferge, butikk med post, kafe og sitt eget lille treningssenter (!).

Vertskapet på Brasøy tok oss med på tur til en gapahuk på øyas høyeste punkt. Oppe på toppen møtte en fantastisk utsikt oss… Du  verden for en fin plass!  Her har øyfolket bygget en gapahuk på dugnad som du kan snu etter som hvor vinden kommer, slik at du får sitte i le uansett.  Her har de lagret kaffe, kaffekjele, kopper, vaffeljern og bålpanne. De har også satt opp er flere bord og benker rundt på plassen. Utsikten herfra er magisk! Herfra ser man Vega, De syv søstre, Træna, Lovund, Dønnamannen og hele skjærgården.  Fantastisk! Kameraet gikk varmt…

vega_sor
Utsikt fra Brasøy mot Vega i sør
horisont
Utsikt ut mot storhavet

Etter en sen lunch bestemte vi oss for å gå videre mot Seløy.  Vi gikk ut i Husværfjorden og inn mot Herøy.  Her kunne vi se flate øyer, små sandstrender og broer overalt.  Vi gikk videre ut til Seløy kystferies anlegg, men vi fant ut at kaiene ikke var helt ferdige,  så vi turte ikke legge oss her i dag på den værmeldinga som er satt for dagen.  Vi får prøve igjen senere. Seløy er en fantastisk plass så vi skulle gjerne vært blitt liggende her, men sikkerheten går foran alt.

Vi ender opp med å gå tilbake til Sandnessjøen, men nå har vi blitt litt kjent ute i farvannet her ute, og det er en fordel for kommende turer. Neste uke blir det tilbake til Herøy og opp på slipp.

Fra Nesna til Sandnessjøen

Fra Nesna til Sandnessjøen

Etter litt proviantering og fylling av diesel var vi klare for videre ferd. Vi forlot Nesna, og satte kurs mot Sandnessjøen. Sandnessjøen er en knapp time fra Nesna. En del vind og snøbyger fulgte oss,  men det er uansett en flott naturopplevelse å se sjø og fjell.

nesna
Takk for nå, Nesna. Vi ses nok snart igjen!
7sostre
De syv søstre hilser på

Vi har lagt oss på en gjestehavn midt i byen, rett utenfor gågaten. Her er det stille og rolig i dag, det er kun en del båttrafikk i havna, hurtigbåter og ferger. Slik må det bli med den store skjærgården utenfor her.

Vi møter igjen vår venn Petter Dass i Sandnessjøen. Det er virkelig mangt og mye med den karen… 🙂

I dag forteller Wikipedia oss:

dassogfalch
Herr Dass møter Herr og Fru Falch.

Etter Nesna ble Petter Dass prest i Alstahaug kirke fra 1689 til sin død i 1707. Her ligger den gamle prestegården og det nye museet. Tunet er et naturlig stopp langs Kystriksveien.

Petter Dass hører til blant de mest kjente «svarteboksprestene», og det ble derfor sagt at han ikke hadde noen skygge. Den tok nemlig djevelen i bytte da de ferdige kandidatene forlot presteskolen i Wittenberg. I folketroen var rektor for denne skolen nemlig djevelen selv, og han forlangte én fra hvert kull som sin andel, enten den som var sist uteksaminert, eller valgt ved loddtrekning. Loddet falt på Petter Dass, men han narret djevelen ved å si: «Ikke ta meg, men han som kommer bak meg!» Djevelen så gjorde, men det var skyggen til Dass han fikk tak i.