En opplevelse for livet!

En opplevelse for livet!

Du verden for en tur vi har hatt… Vi trenger tid for å fordøye alt.
Jeg har måttet ha noen dager å summe meg på for å forsøke skrive en oppsummering av turen…

Eventyret startet med at Tamara ble fraktet til Nesna i oktober, så gikk skipperen selv videre til Stamsund i februar. Tamara lå trygt i Nesna båthavn fra oktober til februar. Da vi kom til Stamsund, syslet vi litt med fisking frem til april. Etter å ha tatt fatt på turen sørover, gikk vi først nord til Trollfjorden i Lofoten, noe som ble det nordligste punktet for vårt eventyr denne gangen. Vi hadde en fin seilas over Vestfjorden og nedover til Bodø. Kjerringøy var et høydepunkt.

stamsund-kai
Stamsund
trollfjorden
Trollfjorden

Det føles ut som om vi har opplevd alle årstider på turen. Vårlig – vi så det grønne bli finere for hver dag. Sommerlig – først nå på slutten at vi har følt på skikkelig sol og varme. Høstlig – har hatt sur vind og regn som føltes høstlig. Da vi gikk fra Nesna på Helgeland 18. mai,  lå snøen nesten helt ned på veien. Utenfor Sandnessjøen måtte skipperen starte radaren fordi vi ikke så noe da vi fikk en kraftig snøbyge.


Helgeland viste seg fra sin fineste side, så vi ble en stund. Her hadde vi også Tamara på slipp. Brasøy og Herøy bød på flotte opplevelser. Sleneset var rosinen i pølsa, fantastisk sted. Stor gjestfrihet og gode fasiliteter. Lovund var også en fin plett i havet. Vi gikk litt opp og ned langs Helgelandskysten, og da ble det to stopp på Nesna. Vår datter med samboer stilte opp for oss når vi fikk en lekkasje ombord. Det var også de to, og deres venner, som så til Tamara da hun lå i båthavna på Nesna i vinter. Det var selvfølgelig også trivelig å tilbringe litt tid sammen med familie.

Vi passerte også Polarsirkelen nord for Lurøy.

slenesetmotlovund
Lovund sett fra Sleneset
polarsirkelpassering
Passering av Polarsirkelen

Gjestehavnene i Nordland har vært varierende opplevelse. Noen havner var det rett og slett ikke plass til oss. Fiskebåter og andre hadde lagt til. For all del, de har jo livets rett de også. Båtene som passerer disse havnene visste ikke hva hekksjø er. Det kjente vi godt.

Kjeungskjaeret
Kjeungskær fyr i Trøndelag

Trøndelag ble ikke den store opplevelsen for oss. Vi har ikke noe forhold til dette fylket, så det ble nærmest en transportetappe. Det beste ble Stokksund. Der fikk vi en smak av sommer og vi traff veldig hyggelige båtfolk som vi ble kjent med. Vi husker spesielt godt at vannet var helt grønt av alger.

Møre og Romsdal ble en desto større opplevelse. I Kristiansund møtte vi gamle kjente, som tok oss med til Atlanterhavsveien. Videre fikk vi med oss Håholmen og Hustadvika, opplevelse som nok skal huskes lenge. Sunnmøre med Skodje, og vi fikk besøkt våre venner Fred og Karin. St.Hans feiret i Stordal, før vi passerte Stadt. Seilasen var flott over Stadt, vi har opplevd Oslofjorden verre.

haholmen_utsikt
Håholmen

Silda var ei lita fin øy. Ikke mye vei der, men de hadde lagt ny asfalt på det de hadde. Det er kun 10 fastboende på øya. Vi gikk igjennom Korssund og det var kjempespennende. Veldig smalt og grunt noen steder. I siste sving måtte vi stoppe opp og var forberedt på å bruke baupropellen for å komme rundt, men det gikk bra.

Regnet kom i det vi nærmet oss Bergen, pussig nok 😉 Bergen byr på masse turister i Bergen og et yrende liv. Vi fortsatte sørover til Bekkjarvik, og passerte Sletta uten problemer. I Rogaland fant vi den fineste uthavnen, Hamnaholmen. Der var det virkelig tilrettelagt for båter med grillplasser, lekeplasser, strender og hus til å sitte i hvis det regnet eller var kaldt. Virkelig å anbefale.

Vi fortsatte inn i Mastrafjorden og inn mot Stavanger. Været appellerte til å passere Jæren. Utenfor Jærens Rev ble det stopp da en Listaskøyte trengte hjelp. Skøyta tok inn vann. Tamaras skipper igangsatte redningsaksjon, mannskapet ombord i skøyta hadde ikke meldt fra selv. Det mest opprørende her var at flere båter passerte uten å vise tegn til å hjelpe. Det var dårlig sjømannskap. Historien endte godt fikk vi høre i ettertid.

havarist2
Havarist ved Jærens rev

Vi kom oss rundt og påbegynte Sørlandet. Båttrafikken endret seg. Fulle båthavner, og mye uro. Vi besøkte Nilen i Blindleia, en perle for båtfolk. Vi var også innom Lillesand, Grimstad, Risør, Lyngør og også et par døgn inne i Langøykilen. Der ligger man veldig bra i le for enhver vind. Avslutningsvis lå vi i Paradisbukta på Håøya i Langsundsfjorden. Det er også en perle, mange båtfolk har nok vært her opp igjennom.

Rakkebøene ble passert i det beste været vi har hatt på mange år. Da ble det en fin seilas strake veien hjem til Moss…

tilbakeimoss
Tilbake i Moss

Vi må si takk for følget til alle som jevnlig har lest bloggen vår. Det å blogge fra turen ble mye mer artig og interessant etter hvert som vi så tall på hvor mange som fulgte oss.

Per i dag, 28. 7, har vi hatt godt over 5000 unike besøkende på vår blogg. Det mest besøkte innlegget så langt var Dramatikk ved Jærens rev tett etterfulgt av Tamara på gummihjul . Vi har hatt lesere i hele Norge, men også i hele verden, Skandinavia, Tyskland, USA, Hellas, Spania, Nederland, Tyrkia, Angola, Thailand New Zealand, Japan, Australia og mange flere. Takk til alle som har lenket til oss, både fra andre nettsider og blogger, og fra Facebook. 🙂

Underveis har vi møtt ukjente som har lest bloggen vår. Da vi skulle legge til i Kristiansund ble vi møtt av noen på kaia som sa at de hadde ventet på oss. Vi kjente de ikke, men de kjente oss fra bloggen. Sist i Pjolter Bay fikk vi besøk av en Viknes-eier i gummibåt som ville hilse på oss. Han fulgte også bloggen. Virkelig trivelig 🙂 Vi har fått mange slike opplevelser på veien.

Takk for følget!

herrogfrufalch

Grete og Svenn-Tore
– Tamaras mannskap

Advertisements

Over Stadt

Over Stadt

Vi hadde en flott feiring av St.Hans her inne i Stordal. Fred og Karin kom innover til Stordal med bil for å feire sammen med oss. I Stordal finnes en campingplass med hytteutleie. Vi tok imot gjestene ombord i Tamara og forberedte oss til grilling. Oppe på brygga var det en flott grillplass. Selve St.Hans-bålet ble tent ganske tidlig, sikkert på grunn av barna. Det var mange ute for å feire i det fine havneområde med stoler og benker.

finhimmel
En vakker St.Hans-kveld

Det var lagt opp til salg av rømmegrøt. Rømmegrøten fristet ikke oss, siden vi skulle spise grillmat litt senere. Svenn var kveldens grillmester og det ble et smakfullt måltid. Senere på St.Hans-kvelden trakk vi under tak, og satt på terrasse-varmere i taket. Det kostet 10 kr for 30 minutter. Vi holdt ut til rundt midnatt, og koste oss veldig.

Dagen etter St.hans startet ganske fint. Vi inviterte gjestene til frokost om bord. Etter frokost, kjørte vennene våre hjem, og vi gjorde sjøklart for videre seilas. Avgang ca kl 10.30 med kurs tilbake til Ålesund. Planen var å ligge litt inne i byen, men vi ble skuffet, gjestehavna var full og vinden står rett inn. Så da ble det bare å fortsette.

Skipperen bestemte at vi skulle gå helt ut til Sandsøya og Sandshamn som er siste stopp før Stadt. I Sandshamn ble vi liggende i vente på godt nok vær til og passere Stadt. I havna lå det en del lokale båtfolk, siden det var fredag og helg.

Sandsøy ligger i Sande kommune, rett nord for Stadtlandet, og har den barske Nordsjøen som nærmeste nabo i vest. Øya har flotte fiskeplasser på en rekke steder, og undervannsfaunaen er et spennende utgangspunkt for dykking og andre undervannsaktiviteter. Ca. 200 mennesker bor her på øya, og i dag feires soldag. Hele bygda møtte opp utenfor Coop-marked, der de hadde satt opp grilltelt, der det ble grilla kjøtt og fisk. Det ble også laget fiskekaker som det var stor rift om, så de gikk fort tom. De fortalte at under en slik feiring møtte hele bygda opp og for å kjøpe grillmat.

Sandsøy har også et yrende dyre- og fugleliv, noe du vil kunne oppleve på en spasertur langs fjæresteinene. Deler av øya er fredet, og her kan du finne en rekke sjeldne fugler, blant annet en av kystens største kolonier av havørn. Skipperen hadde studert værmeldinga for dagen og besluttet at det var forhold for å gå videre. Jeg har gruet meg for turen over Stadt og følte meg usikker. Vi må over for å komme videre på turen….

stadt
Gamla, et viktig punkt ved rundingen av Stadt
stadt-tamara
Neste fastland, Amerika

Vi gikk rett ut fra Sandøya og ut på yttersiden av den. Plutselig var vi rett i storhavet. Det var bølger ja, men det var tross alt ikke det verste vi har sett. Egentlig var det veldig bra, men det var en del tung sjø, noe det nok er ofte. Jeg slappet mer av nå når jeg så at det ikke er var så galt. Vi passerte Honningsvågen og brakk av sørover forbi Ervika, surfeparadiset. Vi gikk videre forbi Gamla, og her så vi Kråkenes fyr i bakgrunnen. Vi kruset inn til Selje, men her var det dårlige kaiforhold, og været sto rett inn. Vi gikk ut igjen og forbi øya Selje med St. Sunniva kloster. Vi fortsatte over fjorden og gikk inn til ei lita øy kalt Silda. Her tok vi en overnatting.

havfruenisilda
Havfruen ønsker velkommen til Silda

Silda hører til Vågsøy kommune og har ca 10 fastboende. Og sikkert mange boende i sommerhalvåret. Mange hus og en skolebygning, som serviceanlegget til havna befinner seg i. I båtsesongen er det også en pub her. Slettes ikke verst. Vestkapp ligger utenfor og er vel et fryktet havstykke det også. Roen senket seg over både kropp og sjel.

Sykkylven og sykkel

Sykkylven og sykkel

Vi takker Fred og Karin for en hjertelig mottakelse og for flott bevertning i Skodje. Ferden gikk ikke så langt videre med det første, bare ut fra havna og nedover fjorden og inn til babord og Sykkylven. Hit har vi blitt anbefalt å ta turen, og her kan vi til og med få låne en fast plass av Alf  i sin Clipper 40 som vi møtte i Kristiansund. Dessverre ble det litt for vanskelig for oss å komme i land på plassen. Han har en litt større båt enn oss, men vi takker pent for tilbudet. Så det ble gjestehavnen isteden. Her i gjestehavnen er det molo og vi ligger rolig. Det er et fint servicehus med alle fasiliteter.

sykkylven
Sykkylven

Vi tok turen fort ut for å utforske Sykkylven. Vi kikket opp i fjellsiden og så noe som lignet ei tynn bru fra en fjelltopp til en annen. Nysgjerrige som vi var, spurte vi en av de lokale og han fortalte at det ikke var en bru, men en diger snøskavel. Ikke så lett å se på avstand.

bruellerskavel
Snøskavel eller bru? Var ikke så lett å se med en gang.

Wikipedia forteller om Sykkylven:

Sykkylven er en kommune i Møre og Romsdal. Den grenser i øst til Stordal og Stranda og i sørvest til Ørsta. Nord for Storfjorden ligger kommunene Ålesund, Skodje og Ørskog. Tettstedene i kommunen er Ikornnes, Straumgjerde og Sykkylven Det største reiselivsmålet i Sykkylven er Fjellsetra. Her har tusenvis sine skiturer i den familievennlige naturen. Sunnmørsregionen er et av de mest nyttede reisemålene i Norge. Sykkylven ligger midt i hjertet av Sunnmøre og inneholder alle de fasilitetene som sunnmørsnaturen kan by på.

Om sommeren er det Ekornes Marina som går av med seieren for tilreisende. Her ligger oppvarmet basseng, bobilparkering og småbåthavn for alle tilreisende. Her kan du leie båt og fiske i fjorden eller i idylliske fjellvann. Du kan gå på godt oppmerkede og lett tilgjengelige turstier eller du kan vandre over isbreer og klatre i krevende tindeformasjoner. Kommunen huser også naturhistorisk museum, kunstgalleri og et rikt utvalg av butikker, i tillegg til småbåthavn (nyrestaurert 2007) og friluftsbad. Fergesambandet Sykkylven (Aursneset) – Magerholm er også et av Norges mest trafikkerte ferjesamband.

Wikipedia om Ekornes:

Ekornes ASA er en norsk møbelprodusent med hovedkontor i Sykkylven i Møre og Romsdal. Selskapet er mest kjent for varemerkene Stressless og Svane. Selskapet er nordens største] Stressless-fabrikken på Ikornnes produserer omtrent 1500Stressless-stoler daglig.[1] Ekornes ble etablert av Jens E. Ekornes i 1934, som J.E. Ekornes Fjærfabrikk. Bedriften startet med tre ansatte, og produserte fjærer til møbler og madrasser. Samme år startet også produksjon av madrasser, og Svanemadrassen ble lansert i 1935. I 1947begynte fabrikken å produsere møbeldeler i tre til sovesofaer og madrassokler. Ekornes ble i 2000 med på finansiering av Sykkylvsbrua mellom Sykkylven og Ikornnes, dette forenklet logistikken mellom fabrikkanleggene på hver side av Sykkylvsfjorden.

Vi fikk en hyggelig kveld i Sykkylven med grilling og kos på land. Vi satt lunt, godt og under tak. Vi kom også i prat med lokale folk,. Onsdag bestemte vi oss for å se hvordan det ser ut på andre siden, Ikornes. Dessverre lå båthavna her helt uten beskyttelse og får alle bølgene fra fergetrafikken rett inn, så da er det ikke noe for oss. Vi vil helst ha det stille når vi ligger i havn. Ferden fortsetter. Vi har pekt oss ut Stordal, siden vi har hørt mye positivt om plassen. Vi gikk forbi Røneset, hjemmet til Severin fra tv-seriene «Severin» og «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Over på andre siden kunne man se rett inn til Sjøholt. Jeg har en god venn fra Solnørdal med kommunesenteret Sjøholt. Hilser til deg Marit! 🙂

roneset
Severins paradis, Røneset.

Vi ankom Stordal i grått og stille vær. Stordal er omringet av mektige fjell på alle kanter. For oss, litt innestengt kanskje, men stedet er kjempefint. Gjestehavna tilbyr utleie av sykler, og da var vi raske på pletten og leide oss en.

sykkelisten
Skipperen kan så mangt 🙂

Sykkel hjelper oss å komme oss litt lenger ut og  rundt. Vi måtte innom bensinstasjonen Best for å få litt mere luft i hjulene, og vi fikk veldig god hjelp.

bryggaistordal
Gjestebrygga i Stordal

Wikipedia skriver om Stordal:

Stordal er en kommune og et tettsted i Møre og Romsdal. Stordal grenser i nordvest til Ørskog, i nord mot Vestnes, i øst mot Rauma, i sørøst mot Norddal, i sør mot Stranda og i vest til Sykkylven. Tettstedet Stordal har 673 innbyggere per 1. januar 2015. Stordal har færrest innbyggere blant kommunene i Møre og Romsdal. Stordal gamle kirke også kalt rosekirka på grunn av den rike rosemalingen i tak og på vegger, ligger midt i bygda.

Vi skal feire St.Hans her inne. Det er laget til et stort bål her ute på stranda, så vi vil få med oss all feiringen.

Til slutt: En liten oppfordring til dere som leser denne bloggen, legg gjerne igjen en kommentar, slik at vi får tilbakemelding på det vi skriver. Alle tilbakemeldinger blir tatt godt i mot, både ros og ris 🙂

Ålesund, pingviner og godt selskap

Ålesund, pingviner og godt selskap

Mjosund ble en meget hyggelig opplevelse. Mjosund er et bitte lite sted med mange koselige mennesker.  Båthavna og servicebygget kan anbefales på det sterkeste.  Det finnes også en pub, thai-restaurant og matbutikker.

Søndag var været passelig til å gå videre i.  Det var grått og ikke noe særlig vind.  Vi gikk ut Midfjorden og passerte revet uten noe sjø. Det ble en fin tur. Mange fine øyer og steder ble passert. Lepsøysundet var spennende. Været lettet etter hvert som som vi nærmet oss Ålesund.  Vi ankom Skarbøvika 1 time og 17 minutter og 22.1 nautiske mil senere.  Vi måtte fylle på litt drivstoff. Prisen var den nest billigste prisen på turen så langt.

Vi skulle til Skodje der vi har blitt invitert på middag.  Vi gikk ut i Borgundfjorden og gjennom Vegsundet, ut mot Flisneset og ut i Storfjorden.  Da var det strake veien inn til Skodje Småbåthavn i Grønnevika. Våre venner, Fred og Karin, sto klar på kaien og tok i mot oss, ønsket oss hjertelig velkommen. Vi fikk låne Freds plass da hans båt står på land for vedlikehold. Her fikk Tamara både strøm og vann. Vi ble tatt med opp til der de bor, og fikk en deilig middag og sosialt samvær.  Vi overnattet hos Fred og Karin på Skodje. Mandag våknet vi til en deilig frokost sammen med vertskapet.  Vi har bestemt oss for å handle strømaggregat i Ålesund. Aggregat må vi ha hvis vi skal ligge ute i skjærgården nedover kysten.

Dagen ble fylt med opplevelser. Jeg har ikke vært i Ålesund før, kun en liten titt fra styrhuset på hurtigruten i 1987, på tur nordover til Kristiansund fra Bergen.  Dette gledet jeg meg til.  Svenn har vært mye i Ålesund i forbindelse med jobb.

Vi tok turen til Atlanterhavsparken, noe jeg har hatt lyst til. Her var det mye fint å se! Det første vi fikk med oss var dykker-showet ved det store akvariet.  Her er det over 500 forskjellige fisker: torsk, sei, laks, steinbit, håkjerring og kveite. Dykkeren ble nesten helt borte i fisk , og vi så han nesten ikke, så mye fisk var det. Atlanterhavsparken har for øvrig mange fine akvarier med mange forskjellige arter, både kjente og ukjente.

Atlanterhavsparken har også pingviner.  Pingviner er skapninger jeg har veldig sans for. De er morsomme typer!  🙂 Flere pingviner lå i rugekassene sine, noen på egg og noen med små babypingviner. Vi fikk se en babypingvin da dyrepasseren tok en av de ut for å vise fram.

fiskakvarie
Masse fisk… og en dykker.
kveiteakvarium
Storkveita

Etter dette matet de seler. Den eldste av de 7 selene de hadde var 29 år, og hadde levd ute i det fri.  De fleste var født i fangenskap.  Selene hadde lært noen få triks. Utrolig hva du kan få dyr til å gjøre.

Vi dro tilbake til Fred og Karin etter Atlanterhavsparken, og fikk servert en wok av hvalkjøtt.  Mmmm, deilig var det!  🙂

fredserverer
Fred serverer og kokkelerer.

Bud – Molde – Midsund

Bud – Molde – Midsund
budkirke
Bud kirke

Det var godt å gå en tur på land i Bud. Den berømte restauranten, «Bryggen i Bud», lå rett ved gjestehavnen. Turen brakte oss opp til Ergan fort. Det er mange trapper opp og pulsen fikk fart. Vi kunne merke at høyden på Ergan fort var litt mer enn Håholmens 17,5 ruvende meter over havet. Krigsminnene er ikke like fascinerende som utsikten. Den er helt fantastisk fra Ergan fort! Rett ut i Hustadvika!

En runde i Bud avdekket både matbutikker og en kirke, så kan både gjesters sult og behov for åndelig stimulans ivaretas som seg hør og bør.

hustadvika_utsikt
Fra toppen av Ergan fort mot Hustadvika
fugleberget
Fugleberget i Bud

Restaurant Bryggjen i Bud er en restaurant som hovedsakelig baserer seg på råvarer fra havet. Restauranten ligger ved havkanten med god utsikt mot havna og storhavet utenfor. Ergan Kystfort med fugleberget og moloen er nærmeste naboer.  Dessverre lå vi så urolig i havnen på grunn av sjøen utenfor, så vi valgte å forlate Bud fredag. Bølgene fulgte oss langt inn i fjorden forbi Aukra. Vi gikk inn til Molde og fant en fin plass. Litt mere liv i Molde enn i Bud, kan man si. Her lå det også en stor cruisebåt. Det skal for øvrig være fotballkamp i Molde lørdag,  der elitelaget skal spille mot eldre spillere. Det skal være en del show rundt dette også. Inntekten skal gå til kreftsaken, så vi fikk spørsmål om vi skal på denne kampen. Det er for en god sak, men vi er ingen fotball-fans dessverre 🙂

Vi valgte å fortsette lørdag morgen. Vi har fått en middagsinvitasjon i Ålesund  i kveld. Været viste seg å være mot oss. Det ble tåke, regn og blåst.  Middagsinvitasjonen får vi ha til gode. Vi stopper i Midsund. En tidligere kollega av meg var herfra, så  jeg sender henne en liten hilsen fra Midsund! 🙂


Midsund har nye kaier og nytt servicebygg. Fasilitetene er blant de beste vi har sett på turen. Folkene her er også veldig hyggelige, vi  har snakket med flere.

Wikipedia forteller om Midsund:

Midsund er en øykommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Kommunesenteret er 6475 Midsund, beliggende på Otrøy. Tettstedet Midsund har 552 innbyggere per 1. januar 2015. Her finner man også Otrøy kirke (1878) og Nord-Heggdal kapell (1974). På Midøy ligger Søre Midøy kapell. Kommunen er oppkalt etter sundet som går mellom øyene Otrøy og Midøy, Midsundet (norrønt: Miðjusund). Det første elementet i navnet Miðja betyr «midten» og det andre elementet sund betyr «sundet».

Midsund kommunevåpen ble vedtatt ved Kongelig resolusjon 1987 og heraldikken om motivet er følgende: «Øyer i havet» De to trekantene i våpenet symboliserer ei øy som speiler seg i havet, noe som vitner om kommunen nære tilknytning til nettopp havet.

Over Hustadvika

Over Hustadvika

Det var veldig godt å komme tilbake til denne byen vi forlot for så mange år siden. Vi tro virkelig dette må være en av Norges fineste byer. Akkurat passe stor. Kristiansund i våre hjerter ❤

Vi kunne observere at det ikke var så veldig mye båttrafikk i byen. Hurtigruten, hurtigbåten og sundbåten er selvfølgelig de som trafikkerer havna mest, men vi så også rednings-skøyte og los-skøyte.


De litt eldre boligene i Kristiansund er spesielle. Et rekkehus med seks leiligheter kan ha seks ulike farger. Kristiansund er virkelig en fargerik by!

Vi fikk levert en vinflaske ombord i Tamara på tirsdag sammen med en lapp fra havna. Vi skjønte ikke hvem det kunne være fra, var det fra havneverten? Vi snudde lappen og der sto det en hilsen: «Fra Adrian fra Averøy». «Adrian» var en båt vi lå sammen med i Mjosundet i helgen. Veldig hyggelige folk. De ønsket oss en god tur videre. I går før vi gikk videre, kom de inn med båten i havna.  Vi fikk en hyggelig prat med de, og  vi fikk takket for vinen.

Torsdag satte vi kursen mot Håholmen. Vi gikk rundt Averøya siden det blåste nordøst vind som vanlig. Vi kjente oss igjen fra kjøreturen på mandag.

haholmen_og_skippern
Skipper Falch skuer utover fra Håholmen
haholmen_kveldssol
Kveldssol
haholmen2
Håholmen

Vi ankom Håholmen i fin stil. Nordøsten bet godt fra seg. Vi fikk lagt trygt til i havnen. Vi besteg holmens høyeste punkt – hele 17,5 meter over havet – dagens topptur ! :-). Vi fikk tatt mange fine  bilder, også av solnedgangen, som vi våger oss å sidestille med midnattsolen. Klokken ble nærmere 23.30. Så nærmere midnattsol blir det ikke.

Hentet fra Håholmen.no:

Håholmen Havstuer består av 25 bygninger, fordelt på hovedbygning, møterom, hotellrom, kro, restaurant og museum. Her ferdes gjestene mellom bygningene akkurat som i gamledagers levende værsamfunn. Ideen om å gjøre Håholmen til hotell og kurssted, ble unnfanget av eventyreren Ragnar Thorset og kona Kari. Sammen drev de Håholmen fram til 1998. I Saga Siglar Hallen viser vi Vikingknarren Saga Siglar, som han reiste jorda rundt med, og en mengde gjenstander fra denne og andre eventyrlige ferder.

Historien sitter i veggene i det gamle fiskeværet som har eksistert siden 1700-tallet og var i drift fram til ca 1960. En rusletur blant de rundt 30 restaurerte bygningene er en opplevelse i seg selv.

Vi våknet til en grå morgen i dag, fredag. Det var skydekke og tåke langt ned i fjellene. Jeg er glad jeg tok fine bilder i går kveld. Det hadde blitt vanskelig å få til i dag. Det var meldt stiv kuling senere, så vi bestemmer oss for å ta fatt Hustadvika for å få det overstått. Hustadvika var ganske urolig allerede, og vi fikk to partier som jeg ikke syns var så bra. STOOOORE bølger, og det liker jeg ikke. Vi kom oss helberget inn til Bud, 54 minutter og 17,9 nautiske mil senere og i godt driv. Tamara tar godt vare på oss og er en god sjøbåt, sier skipperen. Det er jo en Viknes! 🙂

hustadvika_bolger
På tur over Hustadvika

Wikipedia forteller om Bud:

Bud er et tettsted og fiskevær i Fræna kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet Bud har 764 innbyggere per 1. januar 2015, og ligger ytterst ute på Romsdalskysten, med det kjente havstykket Hustadvika som nærmeste nabo. Navneformen er en eldre skrivemåte av ordet ei bu. Ordet er her brukt om rorbuer, som de tilreisende fiskerne bodde i under sesongfisket. Denne betydningen av bu finnes mange steder langs kysten.

Midt i Bud ligger et fuglefjell som i hekkesesongen huser en koloni krykkjer. Like ved serveringsstedet «Bryggjen i Bud» og parkeringsplassen ved Ergan kystfort er det en «geologisk samling» av bergarter. Gjennom tettstedet Bud og litt nordover helt ytterst mot havet er det anlagt en kyststi. Denne er merket og har en rekke informasjonstavler som forteller Buds historie. Det er også laget en forbindelse over land, denne går litt opp mot «fjellet» Gullberget. Herfra er det utsikt mot Bud og havet utenfor.

Ergan kystfort er et forsvarsverk som ble bygd av tyskerne under annen verdenskrig, og var en del av den såkalteAntlanterhavsvollen som var et ledd i tyskernes forsvar av Norge under krigen. I dag er Ergan kystfort blitt gjort om til et museum der man kan se hvordan det var på fortet under årene med tysk okkupasjon.

Ved å kjøre nord-øst over til Hustad og Vevang kommer en til fylkesvei 64 og Atlanterhavsvegen som er ett av pilotprosjektene i Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren. Atlanterhavsveien går over «havet», over flere bruer og mindre øyer til Averøya. Herfra var det tidligere fergeforbindelse til Kristiansund, men i 2009 åpnet Atlanterhavstunnelen.

Kristiansund – gamle tomter

Kristiansund – gamle tomter

Ferden gikk igjen videre. Vi gikk ut Skålvikfjorden og kurset mot Kristiansund.  Det var lite vind og sol.  Talgsjøen som har stor respekt her oppe, viste seg fra sin hyggelige side,  og vi gikk sakte inn i Kristiansund.

talgsjoen
Talgsjøen

Det er ekstra spennende å være tilbake her.  Vi flyttet til Kristiansund i 1987, og bodde der i nesten 3 år.  Vi trivdes kjempegodt. Kristiansund er en trivelig by med trivelige folk.  Vi gikk mellom øyene Innlandet og Nordlandet, og kjente oss igjen.  Siden sist, var Nordlandet blitt veldig bebygget i sjøkanten.  Nordlandet kirke, var bare så vidt synlig.  Gjestehavnen ligger rett ved Mellemverftet.

mellemvarftet
Mellemverftet – Kristiansund

Wikipedia forteller:

 

Mellemværftet er et skipsverft fra seilskutetida i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal; verftet er et industrielt kulturminne som eies og drives av Nordmøre Museum. Verftet har siden 1984 blitt drevet som et skipsverft for veteranskip.

Verftsområdet har tre slipper og en stor verkstedbygning, oppført i bindingsverk utmurt med teglstein, med smie og mekanisk verksted, foruten arbeidsplass under tak for tømmermennene og bolighus for verftets eiere med sine familier. Verftsområdet har dessuten sagbu, materialbod, kai med vippekran og en nyere verkstedbrygge.

Mellemværftet ble etablert ca. 1860 som et verft for bygging og reparasjoner av Kristiansunds store flåte av små seilskuter, hovedsakeligjakter og galeaser. Disse skipene ble brukt til oppkjøpsfartøyer under de store torskefiskeriene i Nord-Norge. I Kristiansund ble fisken anvendt som råstoff for klippfiskproduksjon. I denne trafikken var ikke hurtighet et avgjørende konkurransefortrinn, slik at seil ble brukt til framdrift helt til 1950-åra.

Vi må ut å se i byen med en gang, så vi tar bena fatt.  Samvirkelaget hvor jeg jobbet, har blitt Spar, og veldig forandret innvendig. Fra denne vinkelen kunne vi se Nordlandet kirke, der ble vår datter, Hilde, konfirmert. Sundbåten går fortsatt i rute fra det ene «landet» (les: øy) til det andre.  I havna ligger også den aller første sundbåten som gikk i trafikk her.  Den var noe større enn dagens.

Vi besøkte også «Klippfisk av skrei», en klippfiskbutikk.  Med det samme du kommer inn kjenner du lukten av klippfisk.  Og her er det mye av den! Kjøpmannen Knut Garshol tok oss godt imot. Han prater velvillig med oss og forteller litt om klippfisk og historien til fisken han selger. Han har dekorert butikken med blant annet gamle skilt.

Etter arbeidstid får jeg besøk av Aina, en tidligere kollega fra Samvirkelaget.  Det var hyggelig å se henne igjen, og kjemien er der enda! Hyggelig å møte gamle venner!

Når Aina hører at jeg aldri har kjørt Atlanterhavsveien vil hun ta oss med på tur.  Så etter middag bar det av gårde med oss og hennes mann, Erik. Vi kjørte tunnelen ut til Averøy og så videre utover.  Det er bygget en svevesti rundt en odde med utsikt utover sjøen og den mest spektakulære broen.  Dette var virkelig flott! Nok en gang går kameraet varmt! 🙂

Atlanterhavsveien1
Bro langs Atlanterhavsveien
Atlanterhavsveien2
Bro langs Atlanterhavsveien

Wikipedia skriver:

 

Atlanterhavsveien er en Nasjonal turistvei på Nordmøre i Møre og Romsdal.

Opprinnelig var atlanterhavsveien et 8 274 meter langt veistykke på fylkesvei 64 mellom Vevang i Eide og Kårvåg i Averøy som avløste fergesambandet mellom Ørjavik og Tøvik i de to kommunene 7. juli 1989. Dette anlegget består blant annet av åtte broer på til sammen 891 meter og går over en hel del holmer og skjær. Veien kostet 122 millioner 1989-kroner og var delvis bompengefinansiert. Bommen ble fjernet i juni 1999.

Byggingen startet 1. august 1983. Senere har turistveien blitt utvidet, slik at den idag går mellom Bud i Fræna og Kårvåg, traséen følger fra vest mot øst Fylkesvei 235, Fylkesvei 238,Fylkesvei 663, Fylkesvei 235, Fylkesvei 242 og Fylkesvei 64.[1]

Atlanterhavsveien er landets åttende best besøkte naturbaserte turistattraksjon (2004) med 283 500 besøkende. Veistrekningen er foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.

Turen fortsatt over Atlanterhavsveien og tilbake mot Kristiansund via Bergsøya og Aspøya.  Aina og Erik har bygget hytte på Aspøya og de tar oss med dit. Du verden for ei hytte! Her har de utsikt utover både sjø og land.  De har innredet hytta selv og har laget gode løsninger og fine uteplasser.  Her bor de hele sommeren og pendler inn til jobb.

aspoya
Utsikten fra Aina og Eriks hytte på Aspøya

Tilbake i byen, tar vi liten svipptur opp på Bjørnhaugen på Nordlandet og  titter litt i veien Sørvesten.  Her hadde vi vårt hus da vi bodde i Kristiansund.  Her er det en flott utsikt over byen og havet.

Sola skinner i Kristiansund. Selv om det ikke er midtnattsol her, så er sommernatta lys!