En opplevelse for livet!

En opplevelse for livet!

Du verden for en tur vi har hatt… Vi trenger tid for å fordøye alt.
Jeg har måttet ha noen dager å summe meg på for å forsøke skrive en oppsummering av turen…

Eventyret startet med at Tamara ble fraktet til Nesna i oktober, så gikk skipperen selv videre til Stamsund i februar. Tamara lå trygt i Nesna båthavn fra oktober til februar. Da vi kom til Stamsund, syslet vi litt med fisking frem til april. Etter å ha tatt fatt på turen sørover, gikk vi først nord til Trollfjorden i Lofoten, noe som ble det nordligste punktet for vårt eventyr denne gangen. Vi hadde en fin seilas over Vestfjorden og nedover til Bodø. Kjerringøy var et høydepunkt.

stamsund-kai
Stamsund
trollfjorden
Trollfjorden

Det føles ut som om vi har opplevd alle årstider på turen. Vårlig – vi så det grønne bli finere for hver dag. Sommerlig – først nå på slutten at vi har følt på skikkelig sol og varme. Høstlig – har hatt sur vind og regn som føltes høstlig. Da vi gikk fra Nesna på Helgeland 18. mai,  lå snøen nesten helt ned på veien. Utenfor Sandnessjøen måtte skipperen starte radaren fordi vi ikke så noe da vi fikk en kraftig snøbyge.


Helgeland viste seg fra sin fineste side, så vi ble en stund. Her hadde vi også Tamara på slipp. Brasøy og Herøy bød på flotte opplevelser. Sleneset var rosinen i pølsa, fantastisk sted. Stor gjestfrihet og gode fasiliteter. Lovund var også en fin plett i havet. Vi gikk litt opp og ned langs Helgelandskysten, og da ble det to stopp på Nesna. Vår datter med samboer stilte opp for oss når vi fikk en lekkasje ombord. Det var også de to, og deres venner, som så til Tamara da hun lå i båthavna på Nesna i vinter. Det var selvfølgelig også trivelig å tilbringe litt tid sammen med familie.

Vi passerte også Polarsirkelen nord for Lurøy.

slenesetmotlovund
Lovund sett fra Sleneset
polarsirkelpassering
Passering av Polarsirkelen

Gjestehavnene i Nordland har vært varierende opplevelse. Noen havner var det rett og slett ikke plass til oss. Fiskebåter og andre hadde lagt til. For all del, de har jo livets rett de også. Båtene som passerer disse havnene visste ikke hva hekksjø er. Det kjente vi godt.

Kjeungskjaeret
Kjeungskær fyr i Trøndelag

Trøndelag ble ikke den store opplevelsen for oss. Vi har ikke noe forhold til dette fylket, så det ble nærmest en transportetappe. Det beste ble Stokksund. Der fikk vi en smak av sommer og vi traff veldig hyggelige båtfolk som vi ble kjent med. Vi husker spesielt godt at vannet var helt grønt av alger.

Møre og Romsdal ble en desto større opplevelse. I Kristiansund møtte vi gamle kjente, som tok oss med til Atlanterhavsveien. Videre fikk vi med oss Håholmen og Hustadvika, opplevelse som nok skal huskes lenge. Sunnmøre med Skodje, og vi fikk besøkt våre venner Fred og Karin. St.Hans feiret i Stordal, før vi passerte Stadt. Seilasen var flott over Stadt, vi har opplevd Oslofjorden verre.

haholmen_utsikt
Håholmen

Silda var ei lita fin øy. Ikke mye vei der, men de hadde lagt ny asfalt på det de hadde. Det er kun 10 fastboende på øya. Vi gikk igjennom Korssund og det var kjempespennende. Veldig smalt og grunt noen steder. I siste sving måtte vi stoppe opp og var forberedt på å bruke baupropellen for å komme rundt, men det gikk bra.

Regnet kom i det vi nærmet oss Bergen, pussig nok 😉 Bergen byr på masse turister i Bergen og et yrende liv. Vi fortsatte sørover til Bekkjarvik, og passerte Sletta uten problemer. I Rogaland fant vi den fineste uthavnen, Hamnaholmen. Der var det virkelig tilrettelagt for båter med grillplasser, lekeplasser, strender og hus til å sitte i hvis det regnet eller var kaldt. Virkelig å anbefale.

Vi fortsatte inn i Mastrafjorden og inn mot Stavanger. Været appellerte til å passere Jæren. Utenfor Jærens Rev ble det stopp da en Listaskøyte trengte hjelp. Skøyta tok inn vann. Tamaras skipper igangsatte redningsaksjon, mannskapet ombord i skøyta hadde ikke meldt fra selv. Det mest opprørende her var at flere båter passerte uten å vise tegn til å hjelpe. Det var dårlig sjømannskap. Historien endte godt fikk vi høre i ettertid.

havarist2
Havarist ved Jærens rev

Vi kom oss rundt og påbegynte Sørlandet. Båttrafikken endret seg. Fulle båthavner, og mye uro. Vi besøkte Nilen i Blindleia, en perle for båtfolk. Vi var også innom Lillesand, Grimstad, Risør, Lyngør og også et par døgn inne i Langøykilen. Der ligger man veldig bra i le for enhver vind. Avslutningsvis lå vi i Paradisbukta på Håøya i Langsundsfjorden. Det er også en perle, mange båtfolk har nok vært her opp igjennom.

Rakkebøene ble passert i det beste været vi har hatt på mange år. Da ble det en fin seilas strake veien hjem til Moss…

tilbakeimoss
Tilbake i Moss

Vi må si takk for følget til alle som jevnlig har lest bloggen vår. Det å blogge fra turen ble mye mer artig og interessant etter hvert som vi så tall på hvor mange som fulgte oss.

Per i dag, 28. 7, har vi hatt godt over 5000 unike besøkende på vår blogg. Det mest besøkte innlegget så langt var Dramatikk ved Jærens rev tett etterfulgt av Tamara på gummihjul . Vi har hatt lesere i hele Norge, men også i hele verden, Skandinavia, Tyskland, USA, Hellas, Spania, Nederland, Tyrkia, Angola, Thailand New Zealand, Japan, Australia og mange flere. Takk til alle som har lenket til oss, både fra andre nettsider og blogger, og fra Facebook. 🙂

Underveis har vi møtt ukjente som har lest bloggen vår. Da vi skulle legge til i Kristiansund ble vi møtt av noen på kaia som sa at de hadde ventet på oss. Vi kjente de ikke, men de kjente oss fra bloggen. Sist i Pjolter Bay fikk vi besøk av en Viknes-eier i gummibåt som ville hilse på oss. Han fulgte også bloggen. Virkelig trivelig 🙂 Vi har fått mange slike opplevelser på veien.

Takk for følget!

herrogfrufalch

Grete og Svenn-Tore
– Tamaras mannskap

Advertisements

Uthavnsliv og inn i Rogaland

Uthavnsliv og inn i Rogaland
innseilingleirvik
Skulptur – Stord

Vi merker nå at det er juli måned. Det er mye båttrafikk og fulle gjestehavner.

Vi tok oss en tur på land på Stord for se oss rundt. Stord har vi også besøkt for mange år siden med «Sunniva», men jeg kjente meg ikke igjen. Sentrum var ikke stort. Det var dominert av to kjøpesentre som antageligvis ødelegger  endel for småbutikkene. Det var regn i luften, men sola tittet litt frem i løpet av ettermiddagen.

Middagen på Stord ble hjemmelaget pizza. Det tar litt tid og krever litt organisering med så lite kjøkken ombord, men får det til. Pizzaen smakte veldig godt. I følge tilbakemeldingen er jeg god på båtpizza 😉

Wikipedia foteller om Stord:

stordStord er en bykommune i Hordaland. Også navn på øya Stord, hvis sørlige halvdel dekkes av Stord kommune, og den nordlige av Fitjar. Kommunen Stord omfatter et 144 km² stort areal på de bebodde øyene Stord, Huglo og Føyno. I tillegg kommer flere mindre øyer og holmer.Navnet Stord kommer av norrønt, «den høgreiste».Stord fikk bystatus i 1997 og er Norges største by med nynorsk som skriftspråk.Kommunesenteret heter Leirvik, som på folkemunne blir kalt «Vikjo».

Her bor ca. 11 000 innbyggere. Sagvåg er nest største tettsted med ca. 3000 innbyggere. Stord kommune har et samlet innbyggertall på 18 000.Største hovednæring er leverandørindustrien innen olje og gass – hovedsakelig feltutvikling men òg teknologiutvikling, drift, vedlikehold og modifikasjoner. Kværner, Wärtsilä og Apply Leirvik har samlet over 3000 ansatte.

Vi var tidlig oppe torsdag og klare for videre ferd. Vi vurderte å gå til Espevær utenfor Bømlo, men det var væravhengig. Når vi kom ut så blåste det sørøst og dermed ikke gunstig for Espevær. Derimot var det veldig bra for å gå over Sletta. Så da kurset vi sørover. Vi passerte Bloksene og Ryvarden fyr. Ryvarden fyr ligger ved Mølstrevåg i Sveio,  12 kilometer nord for Haugesund. Fyret ligger på Ryvardneset, med det værharde havstykket Sletta mot sør og Bømlafjorden mot nord.

Det var greit å gå over Sletta, ingen problemer i form av tøff sjø. Deilig at det kan være problemfritt, syns jeg. Vi fortsatte gjennom Haugesund, knipset noen bilder og gikk videre. Vi ønsket ikke å ligge inne i Haugesund. Det finnes noen uthavner sør for byen og utenfor Karmøy som fristet mer. Vi har kun ligget i en uthavn så langt, og nå kjenner vi at uthavnsbehovet presser på.

Etter litt leting, fant vi frem til Hamnarholmen. Holmen ligger i Førlandsfjorden. Du verden hvor fint det var! 🙂 Tror dette må være noe av det beste vi har sett av tilrettelagt uthavn. Vi fikk til og med plass ved flytebrygga, som det kun fantes en av. Vi plagdes ikke av bølger fra småbåtene som gikk forbi. Svenn plukket frem trollgarnet. Vi måtte jo prøve, selv om de sier at det er lite krabber her. I påvente av fulle trollgarn, som de optimistene vi er, fikk vi en koselig kveld med grilling på land og litt sosialt. Ungene i uthavna var veldig opptatt av krabbefisking fra kaia. Det holdt de beskjeftiget hele kvelden.

Fredag morgen ble trollgarnet tatt opp. Fangsten var dårlig, en del små fisk som blir teinemat. Ingen krabber dessverre. Dere får ønske oss bedre lykke neste gang.

Fra Bergen via Bekkjarvik til Stord

Fra Bergen via Bekkjarvik til Stord

Mandagsmorgenen klokken kvart på ni startet vi opp for videre ferd. Rotta hadde vært veldig aktiv på morgenen, og vi lar henne få kaia for seg selv.  Det var 17 grader i luften, overskyet og stille. Det var et flott vær å gå videre i. Det var litt båt-trafikk også, nyttefartøy for det meste. Denne delen av landet har mange ferger og hurtigbåter.

gronningenfyr
Grønningen fyrlykt

Etter nesten to timer og 28,3 nautiske mil, passerte vi Grønningen fyr og kurset inn til Bekkjarvik. Heldigvis var det plass til oss inne i den gamle havnen. Trehusbebyggelsen i Bekkjarvik er godt bevart. Som en kontrast, så lå det også et stort kjøpesenter rett bortenfor kaia.

bekkjarvik
Bekkjarvik

Skipperen observerte en fisker som holdt på med noe på andre siden av gjestehavnen. Skipper Falch hev seg rundt. Han gikk målbevisst mot buene på andre siden for å sjekke ut om fiskeren kunne by på noe godt. Han ble borte både vel og lenge. Etter hvert kunne jeg at Svenn var på vei tilbake med en pose i hånden. Fiskeren på andre siden, kunne by på kreps. Da bar det avgårde på butikken for å kjøpe tilbehør. Hvitvinen ble også lagt på kjøla. Dette ble det beste måltidet vi har hatt på turen så langt, det smakte himmelsk og var midt i blinken akkurat nå. 🙂

krepseskive
Kreps og masse dill. Deilig!

 

Wikipedia skriver om Bekkjarvik:

Bekkjarvik er et tettsted i Austevoll kommune i Hordaland. Tettstedet har 519 innbyggere per 1. januar 2015, og ligger ved Bekkjarviksundet øst på øya Selbjørn. Bekkjarvik kirke ligger her. I 2007 åpnet Austevollsbrua, dermed er alle øyene i Austevoll sammenknyttet. Bekkjarvik Gjestgiveri er det eldste huset i Bekkjarvik. Det er fortsatt i bruk som gjestgiveri. Bekkjarvik Gjestgiveri ble bygget på slutten av 1600-tallet og har tatt i mot losjerende i over tre hundre år. Fra gammel tid har fangst og fiske vært livsgrunnlaget for folket i Austevoll. I Bekkjarvik saltet de sild, eksporterte hummer, laget tusenvis av tønner og notoppheng. Her var sjøhus, bakeri og brenneri. Den gamle tønnefabrikken og butikken er restaurert.

 

Vi ble i Bekkjarvik i to døgn. Bekkjarvik var en kjempetrivelig plass. Den andre havnen var veldig stor, men det var nesten fullt av båter. Båtene ligger utenpå hverandre. Tirsdag kveld ble det veldig fullt inne i gamlehavnen også. Det lå båter utenpå andre båter hele veien. Vi fikk en annen Viknes som nabo, «Ingeborg» fra Ulsteinvik,. «Ingeborg» og hennes skipper, har vi fulgt helt fra Sandshamn før Stadt. Vi har møtt båten i Måløy, Florø og i Bekkjarvik. Nå er også fruen med ombord, han var alene ombord tidligere. Vi ble invitert om bord på kvelden på et glass vin. Veldig koselig og praten gikk.


Onsdag morgen gikk vi videre. «Ingeborg» går nordover igjen og vi kurser sørover. Vi lurte på å gå til Rosendal, men webcameraet viste at det var fullt der inne. Det er en del konserter der i disse dager så vi regner med at det er det som har lokket båtene innover fjorden. Vi bestemte oss isteden for Leirvik på Stord. Det var en akkurat passelig dagsetappe på 23,3 nautiske mil. Det blir fort lengre dagsetapper senere på turen.

stord
Stord
gjestehavn_leirvik
Leirvik gjestehavn

Wikipedia skriver om Leirvik:

Leirvik er et tettsted og administrasjonssenteret i Stord kommune i Hordaland, og fungerer som sentrum av byen Stord. Tettstedet har 13 994. innbyggere per 1. januar 2015.

Leirvik er regnet som regionsenter for Sunnhordland, og er et knutepunkt for hurtigbåtforbindelser. Her anløper både Flaggruten til Stavanger, Haugesund og Bergen og hurtigbåtrutene østover mot Kvinnherad, Skånevik og Ølen. Fylkesvei 544 går ut av sentrum, der den møter europavei 39 mellom Bergen og Stavanger.
På Leirvik ligger blant annet Stord sjukehus, Stord vidaregåande skule, Sunnhordland tingrett og Høgskolen Stord/Haugesund. Leirvik har omfattende verftsindustri (Aker Stord) og leverandørindustri innen olje og gass. Lokalavisen Sunnhordland utkommer i Leirvik.Leirvik ligger på sørøstkysten av øyen Stord. Stord Lufthamn Sørstokken ligger 12 km. vest for Leirvik. Mellom Leirvik og flyplassen ligger tettstedet Sagvåg.

Vi nærmer oss nå overfarten over Sletta og Jæren. Værmeldingen må sjekkes og studeres nøye fremover. Vi vil aller helst ha slett hav.

Inn i Hordaland og til Bergen

Inn i Hordaland og til Bergen

Lørdag formiddag fikk vi noen fine timer med sol og stille vind. Det var deilig. Men det varte ikke lenge. Vi forlot Skjerjehamn og Kong Olav-statuen.

farvel_skjerjehavn
Farvel til Skjerjehavn – Kongen vinker til oss

Videre seilas gikk for det meste innaskjærs i et virkelig flott landskap. Vi gikk ut i Fensfjorden og forbi Mongstad Oljeraffineri.  Mange store båter var der for å hente olje.

Wikipedia skriver:

mongstadMongstad er et tidligere landlig område med gårdsbruk som nå er utbygd til et industristed beliggende i Nordhordland i kommunene Lindås og Austrheim. Mongstad er nå mest kjent for Statoils oljeraffineri, og Mongstadbase som er Norges største forsyningsbase.

Mongstadområdet har i dag 3 000 arbeidsplasser fordelt på rundt 100 forskjellige virksomheter. Statoils mongstadvirksomheter sysselsetter ca. 1 000 av disse.

Vi fortsatte gjennom Alversundet. Her er det smalt og flott å gå, og  vi kom veldig nær naturen, noe som gjorde turen ekstra spennende. I et parti ved ei bru gikk strømmen sterk i vannet. Vi passerte Flatøy, et sted vi har vært mange ganger før, men vi kjente oss ikke igjen. Utenfor Flatøy så vi Hordalandsbrua. Den var diger og ganske spesiell.

Wikipedia skriver:

Nordhordlandsbrua går over Salhusfjorden/Osterfjorden og forbinder Flatøy i Meland kommune med fastlandet ved Hordvik nord for sentrum i Bergen kommune.Den ble åpnet i september 1994 og er en del av E39 (Hordaland). Med 1 614 meter er den Norges nest lengste bro. Over skipsleia er den en skråkabelbro, mens resten av anlegget er en flytebro på 1 243 meter. Det gjør den til verdens lengste flytebro uten sideforankring.

Vi har fått anbefalt å gå til Strusshavn. Det skal være fint der. Himmelen åpnet seg helt, og det plaskregnet. Det kunne se ut som vi nærmet oss selveste regnhovedstaden i Norge, -Bergen 😉

Det var lite plass i Strusshavn. Vi la oss til en fast brygge, men det funket dårlig, så vi gikk ut igjen. Matrosen ble søkkvåt, tvers igjennom regnjakken! Vi gikk litt tilbake og fikk fylt diesel også. Jeg var jo gjennomvåt, så jeg kunne ikke bli noe våtere.  Vi prøvde å finne fabrikken til Viknes, siden de har adresse i Florvåg. I Florvåg klarte vi ikke å finne det umiddelbart. Vi endte opp med å Google for å finne anlegget.

viknesogtamara
Tamaras «fødested», Bakarvåg.

I følge Google befant Viknes seg i Florvåg, nærmere bestemt i Bakarvåg. Da ble det lettere å finne. Vi la oss til ei brygge som tilhører Viknes. Her lå det flere flotte Vikneser. Vi snakket med en av de ansatte (eller vi antok at det var en ansatt) og han sa vi skulle ligge ved brygga, og forsyne oss av både strøm og vann. Slik er det i Viknes-familien 🙂 Dette var jo Tamaras «fødested». Det var i alle fall rolig sjø ved brygga. Regnet fortsatte utover kvelden og natten. Det var virkelig ikke måte på hvor mye det regnet. Jeg tror skipperen har begynt å bli værsyk.

Vi fikk en rolig natt og sov godt. Søndag etter frokost forlot vi Bakarvåg. Det ble mørkt med så lavt skydekke og regn. Vi ble fortalt der Mjellem og Karlsen tidligere holdt til,  var det nå blitt en bra gjestehavn. Men…, nei takk. Kaiene var dårlige og de beste plassene opptatt av lokale båter. Vi snudde og gikk heller sakte inn i vågen i Bergen. Der lå det mange båter, men det var faktisk ledige plasser. Vi fikk oss en fin plass utenfor Zakkariasbryggen. Det var fast kai, men det er ikke så stor forskjell på flo og fjære i Bergen, så det går. Det var litt urolig på grunn av båt-trafikken, men det tolererte vi fint med den fine utsikten 🙂

Tror det var en rottebolig rett utenfor muren som vi var fortøyd til, og vi så rotta flere ganger. Vi måtte selvfølgelig ut å føle på bypulsen. Det var mange turister her, og vi hørte allverdens språk. Alle turistene var inne i teltene på fisketorget. De spiste, skravla, tok bilder og vrimla i alle retninger. 🙂 Vi dro innom gamle Børsen for å se om de kunne servere erter og flesk. Det gjorde de ikke dessverre, men det var virkelig en brun sjappe. Vi gikk tilbake utover Bryggen. Bryggen byr på sin sedvanlige sjarm. Vi gikk opp i et smau og fant en butikk med fiskeutstyr. Skipperen ville inn å se om de har trollgarn. I det vi gikk fra butikken med nye trollgarn, traff vi på en ivrig bloggleser, Morten Hedenstrøm med frue. Det var artig. De hadde litt dårlig tid siden de skulle rekke en buss, men litt rakk vi å snakke. Vi hilser så mye til dere Morten og Grete, det var virkelig hyggelig å treffe dere!

Vi måtte selvfølgelig innom Baker Brun for å kjøpe ekte skillingsboller. Skillingsboller er et must når vi er i Bergen. Vi la oss til en plass hvor alle turistene går for å ta bilder, midt i skuddlinjen, så nå blir Tamara spredd i hele verden!