En opplevelse for livet!

En opplevelse for livet!

Du verden for en tur vi har hatt… Vi trenger tid for å fordøye alt.
Jeg har måttet ha noen dager å summe meg på for å forsøke skrive en oppsummering av turen…

Eventyret startet med at Tamara ble fraktet til Nesna i oktober, så gikk skipperen selv videre til Stamsund i februar. Tamara lå trygt i Nesna båthavn fra oktober til februar. Da vi kom til Stamsund, syslet vi litt med fisking frem til april. Etter å ha tatt fatt på turen sørover, gikk vi først nord til Trollfjorden i Lofoten, noe som ble det nordligste punktet for vårt eventyr denne gangen. Vi hadde en fin seilas over Vestfjorden og nedover til Bodø. Kjerringøy var et høydepunkt.

stamsund-kai
Stamsund
trollfjorden
Trollfjorden

Det føles ut som om vi har opplevd alle årstider på turen. Vårlig – vi så det grønne bli finere for hver dag. Sommerlig – først nå på slutten at vi har følt på skikkelig sol og varme. Høstlig – har hatt sur vind og regn som føltes høstlig. Da vi gikk fra Nesna på Helgeland 18. mai,  lå snøen nesten helt ned på veien. Utenfor Sandnessjøen måtte skipperen starte radaren fordi vi ikke så noe da vi fikk en kraftig snøbyge.


Helgeland viste seg fra sin fineste side, så vi ble en stund. Her hadde vi også Tamara på slipp. Brasøy og Herøy bød på flotte opplevelser. Sleneset var rosinen i pølsa, fantastisk sted. Stor gjestfrihet og gode fasiliteter. Lovund var også en fin plett i havet. Vi gikk litt opp og ned langs Helgelandskysten, og da ble det to stopp på Nesna. Vår datter med samboer stilte opp for oss når vi fikk en lekkasje ombord. Det var også de to, og deres venner, som så til Tamara da hun lå i båthavna på Nesna i vinter. Det var selvfølgelig også trivelig å tilbringe litt tid sammen med familie.

Vi passerte også Polarsirkelen nord for Lurøy.

slenesetmotlovund
Lovund sett fra Sleneset
polarsirkelpassering
Passering av Polarsirkelen

Gjestehavnene i Nordland har vært varierende opplevelse. Noen havner var det rett og slett ikke plass til oss. Fiskebåter og andre hadde lagt til. For all del, de har jo livets rett de også. Båtene som passerer disse havnene visste ikke hva hekksjø er. Det kjente vi godt.

Kjeungskjaeret
Kjeungskær fyr i Trøndelag

Trøndelag ble ikke den store opplevelsen for oss. Vi har ikke noe forhold til dette fylket, så det ble nærmest en transportetappe. Det beste ble Stokksund. Der fikk vi en smak av sommer og vi traff veldig hyggelige båtfolk som vi ble kjent med. Vi husker spesielt godt at vannet var helt grønt av alger.

Møre og Romsdal ble en desto større opplevelse. I Kristiansund møtte vi gamle kjente, som tok oss med til Atlanterhavsveien. Videre fikk vi med oss Håholmen og Hustadvika, opplevelse som nok skal huskes lenge. Sunnmøre med Skodje, og vi fikk besøkt våre venner Fred og Karin. St.Hans feiret i Stordal, før vi passerte Stadt. Seilasen var flott over Stadt, vi har opplevd Oslofjorden verre.

haholmen_utsikt
Håholmen

Silda var ei lita fin øy. Ikke mye vei der, men de hadde lagt ny asfalt på det de hadde. Det er kun 10 fastboende på øya. Vi gikk igjennom Korssund og det var kjempespennende. Veldig smalt og grunt noen steder. I siste sving måtte vi stoppe opp og var forberedt på å bruke baupropellen for å komme rundt, men det gikk bra.

Regnet kom i det vi nærmet oss Bergen, pussig nok 😉 Bergen byr på masse turister i Bergen og et yrende liv. Vi fortsatte sørover til Bekkjarvik, og passerte Sletta uten problemer. I Rogaland fant vi den fineste uthavnen, Hamnaholmen. Der var det virkelig tilrettelagt for båter med grillplasser, lekeplasser, strender og hus til å sitte i hvis det regnet eller var kaldt. Virkelig å anbefale.

Vi fortsatte inn i Mastrafjorden og inn mot Stavanger. Været appellerte til å passere Jæren. Utenfor Jærens Rev ble det stopp da en Listaskøyte trengte hjelp. Skøyta tok inn vann. Tamaras skipper igangsatte redningsaksjon, mannskapet ombord i skøyta hadde ikke meldt fra selv. Det mest opprørende her var at flere båter passerte uten å vise tegn til å hjelpe. Det var dårlig sjømannskap. Historien endte godt fikk vi høre i ettertid.

havarist2
Havarist ved Jærens rev

Vi kom oss rundt og påbegynte Sørlandet. Båttrafikken endret seg. Fulle båthavner, og mye uro. Vi besøkte Nilen i Blindleia, en perle for båtfolk. Vi var også innom Lillesand, Grimstad, Risør, Lyngør og også et par døgn inne i Langøykilen. Der ligger man veldig bra i le for enhver vind. Avslutningsvis lå vi i Paradisbukta på Håøya i Langsundsfjorden. Det er også en perle, mange båtfolk har nok vært her opp igjennom.

Rakkebøene ble passert i det beste været vi har hatt på mange år. Da ble det en fin seilas strake veien hjem til Moss…

tilbakeimoss
Tilbake i Moss

Vi må si takk for følget til alle som jevnlig har lest bloggen vår. Det å blogge fra turen ble mye mer artig og interessant etter hvert som vi så tall på hvor mange som fulgte oss.

Per i dag, 28. 7, har vi hatt godt over 5000 unike besøkende på vår blogg. Det mest besøkte innlegget så langt var Dramatikk ved Jærens rev tett etterfulgt av Tamara på gummihjul . Vi har hatt lesere i hele Norge, men også i hele verden, Skandinavia, Tyskland, USA, Hellas, Spania, Nederland, Tyrkia, Angola, Thailand New Zealand, Japan, Australia og mange flere. Takk til alle som har lenket til oss, både fra andre nettsider og blogger, og fra Facebook. 🙂

Underveis har vi møtt ukjente som har lest bloggen vår. Da vi skulle legge til i Kristiansund ble vi møtt av noen på kaia som sa at de hadde ventet på oss. Vi kjente de ikke, men de kjente oss fra bloggen. Sist i Pjolter Bay fikk vi besøk av en Viknes-eier i gummibåt som ville hilse på oss. Han fulgte også bloggen. Virkelig trivelig 🙂 Vi har fått mange slike opplevelser på veien.

Takk for følget!

herrogfrufalch

Grete og Svenn-Tore
– Tamaras mannskap

Advertisements

Smale sund og kongen

Smale sund og kongen

Ferden fortsatte igjen. Denne gangen var det tenkte målet Korssund. Vi gikk igjennom Lammetusundet. Her vare det smalt, men det var godt merket med staker og lys. Jo lengre vi kom inn i sundet, dess trangere ble det. Utrolig spennende. Det var et par steder jeg holdt for ørene i frykt for skrapelyder, men heldigvis uteble de. Siste sving inne i sundet var virkelig spektakulær. Det var en knapp sving mot babord og veldig smalt. Etter dette dukket en båthavn og ei bru opp, og vi måtte gjennom brua. Den var så smal at vi måtte spørre folk på land om det var dypt nok til å passere, noe den var.

På utsiden av broen sto visstnok et steinkors fra 1030, men sundet var så spennende at vi glemte å se etter det.

Gjestehavnboka vår forteller:

Sagnet sier at Olav den hellige rundt år 1014 skulle ta igjen broren sin, Harald, og trengte en snarvei. Kongen og broren hadde nemlig ligget i Eivindvik hvor kongen hadde «latt predike for seg». En så langtekkelig og kjedelig affære som Harald, ung og utålmodig som han var, så sitt snitt til å stikke av fra. Da Olav tok opp jakten på broren Harald, åpnet plutselig landet (Korssundet) seg for ham, og han tok igjen broren sin. Til minne om dette underet reiste Olav korset.

Vi bestemte oss for å gå videre over Sognesjøen siden vi først var kommet igjennom. Vi gikk ut i Leknessundet og mot Krakhella. Her inne ble husene veldig små i forhold til de store fjellene. Sognesjøen var snill og grei, og bøy ikke på trøbbel.

krakhella
Krakhella

Vi ankom Eivindvik. Her har vi også vært før, i tiden vi bodde i Bergen. Eivindvik ligger kun 1,5 time fra Bergen. Her lå det en del båt og vi fant oss en trygg plass. En times tid etter ankomst,  kom det et skikkelig uvær. Mye vind med vindrosser og regn. Det røsket og rev skikkelig, men vi var godt fortøyd. Uværet sto på et par timer og så bortsett fra litt regn, så ga det seg heldigvis. Kvelden ble ganske mørk, noe som er litt uvant. Vi har jo vært vant med lyse kvelder lenge nå.

Wikipedia forteller:

Eivindvik er et tettsted og administrasjonssenteret i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Tettstedet har 272 innbyggere per 1. januar 2015. Prestegården i Gulen har vært kalt Eivindvik i det minste fra 1329. Tusenårsstedet Gulatinget ligger på Flolid i Gulen kommune i Sogn og Fjordane fylke. Dette var Gulen og Sogn og Fjordanes Tusenårssted.Hvor selve tingstedet for Gulatinget har vært er ikke helt sikkert. Det kan ha ligget i Eivindvik da det her er bevart to steinkors, eller det kan ha vært holdt andre steder. Flolid noen kilometer innenfor Eivindvik er en mulig plass der tinget kan ha vært holdt.

Fredag kom med litt lettere vær på morgenen og takk for det. Vi planla proviantering til helgen, og tok høyde for at det kanskje blir en uthavn i løpet av helga. Det er meldt stiv kuling fra sør på ettermiddagen,  så da er det viktig å få lagt seg til og tjore fast. Vi stopper i Skerjehamn. Det er et gammelt handelssted som har vært i virksomhet helt siden 1600-tallet. Hovedhuset i sveitserstil fra 1981 er en attraksjon i seg selv. Her står den utskjelte statuen av Kong Olav som er laget av Knut Steen. Den er ganske ruvende, tenker han ser langt ut i havet der han står.

Fredag kveld fikk vi et skikkelig uvær nok en gang. Kuling og regn. Fint er det da at vi har det både tørt og varmt ombord i Tamara. 🙂

Wikipedia skriver:

Skjerjehamn ligg nord på Sandøy i Gulen kommune. Tidlegare var det ein sentral stad for båttrafikken, etter som det ligg nærskipsleia. Her var mellom anna handel, post, slipp og gjestgjevarstad. No er det sett i gang stort fornyingsarbeid på bygningar og vegar. Og Knut Steen sin Olav V- statue vart sett opp her i 2007. Funn av to steinalderbuplassar i 1923 viser at her har budd folk i uminnelege tider. Etterkvart som Bergen voks fram som handel og sjøfartsby auka og trafikken til og frå byen. Det vart naturleg for handelshusa i byen å etablere kremmerleie langs kystleia. Frå ca 1640 har vi sikre kjelder på at det var kræmarleie på Skjerjehamn.

Fra Kalvåg til Askvoll

Fra Kalvåg til Askvoll

Vi har ikke vært spesielt heldige med været de siste dagene, ikke at det har blåst så veldig, men det har regnet endel og da blir det surt ute. Man har faktisk blitt søkkvåt bare man har stukket nesen utenfor kalesjen. Vi klarte imidlertid å få lurt oss til en tur ut for å se mer av Kalvåg. Kalvåg var veldig godt tatt vare på, og folket var veldig hyggelige og snakket med oss. Tirsdag fortsatte vi selv om det regnet og blåste sørvest. Været var greit nok til  å forflytte seg i.

Den opprinnelige planen var å gå til Hoveden, der skulle være en fin uthavn på yttersiden av øya, men det var for mye sjø og vind til at det ble noe av. Vi valgte Florø isteden.

Florohavn
Havna i Florø

Wikipedia forteller om Florø:

Florø er administrasjonssenteret i Flora kommune, og er Norges vestligste by. Florø fikk bystatus i 1860 og var da senter for sildefisket både på 1800-tallet og i 1950-årene. Etter at kommunene Florø, Eikefjord, Bru og Kinn ble slått sammen 1. januar 1964, ble kommunen en bykommune og Florø administrasjonssenteret i kommunen. Tettstedet Florø har 8 864 innbyggere per 1. januar 2015.Byen fremstår i dag som en småby med et næringsliv i utvikling. Kommunen er flere ganger kåret til den triveligste bykommunen i landet, og fikk blant annet utdelt «Miljøbyprisen» i 1998. Den har en hovedgate som går parallelt med kystlinjen, «Strandgata», som er handlegaten i byen. Etter en oppussing de siste årene er denne brosteinslagt i hele lengden i kombinasjon med asfalt i veiene, samt et sentralt plassert utbygd torg. Florø er et av anløpstedene til Hurtigruten.

I Florø måtte vi supplere kartbiblioteket vårt en smule. Ellers handlet vi ikke så mye, men vi måtte jo ut å se. Sen lunsj eller tidlig middag ble det også på Hjørnevikbua: Fish and chips, med god salat og en liten øl. Det smakte godt. Det kom mye båt til havna etter hvert, både seil- og motorbåter. I tillegg var det mye trafikk med hurtigbåter og skyssbåter av alle slag, og vi konkluderte med at dette ville bli en noe urolig havn. Vi lurer på om ingen på vestlandet kjenner til bølgedempere.

Onsdag morgen seilet opp med et deilig vær. Det ble sol og vindstille, og temperaturen steg. Det var behagelig. Vi forlot Florø for videre seilas. Skjærgården er vakker og jeg tok en del bilder. Vi gikk forbi Stabben fyr.

Wikipediea forteller:

På eit glatt, avrunda skjær midt i skipsleia, ble det i 1866/67 bygt et kraftig fyrhus. Tømmerhuset på 12 x 8,3 meter, med muren av 108 båtlaster med gråstein, fyller heile skjæret til nær siste kvadratmeter. Mot nordvest, der havet står like inn gjennom Hellefjorden, er grunnmuren forma som en skipsbaug så bølgaene kan slå seg av. Fyret har ei særpreget form, det er et landemerke som har vært et ynda motiv for kunstnere og fotografer like siden det stod ferdig for mer enn 130 år siden. Ved Tansøyna og Mensholmen ligger det en dykkerbåt, det er ett vrak som ligger her. Folk på Askrova i Flora frykter en oljekatastrofe fra det gamle skipsvraket «Welheim» som ligger utenfor øya. Det er ofte observert illeluktende olje fra vraket, og nå krever folk på øya at vraket blir tømt for olje. Båten ble torpedert under krigen og har ligget der sidan den tid. Skroget har begynt å gå i oppløsning, og dermed siver oljen ut.

Vi ville gjerne prøve fiskestanga når vi er over fjorden, men det ble for tung sjø og for dypt. Vi gikk inn til Askvoll og søkte havn. Det meldes om regn og en god del vind i morgen, så da blir vi kanskje liggende i le. Turen over Sognesjøen er ikke så behagelig hvis det blåser for mye.

Askvoll ser ut som et fint sted, det er kommunesenter og har flere butikker, restaurant og fergeforbindelse. Askvoll er en kommune i Sunnfjord i Sogn og Fjordane, og ligger ut mot Nordsjøen. Kommunen grenser mot Førde og Gaular i øst. Over fjorden i nord ligger Flora og Naustdal, og Fjaler i sør. Det er ca 3000 innbyggere i Askvoll.

Finværet varte bare noen timer, og så kom det regn igjen. Vi får holde oss inne enn så lenge, og sysselsette oss med inneaktiviteter.

Fra Silda til Kalvåg

Fra Silda til Kalvåg

Ro og fred til tross, ferden må gå videre fra Silda. Vi lå sammen med endel båter som skulle nordover, og kun en annen båt som også skulle sørover.

 

Vi gikk sørover mot Måløy. I Måløy har vi vært før. Det må ha vært ca 1986 med vår 27 fot trebåt Skilsø, «Sunniva». «Sunniva» var virkelig et smykke av en trebåt. Samlet har vi da gått kysten fra Trollfjorden i Lofoten, inn Nordfjorden, Lindesnes, Oslo, Moss, Gøteborg, Læsø og Sæby med båt. Totalt er det en lang strekning, og den har vi gått over mange år og med mange ulike. Jeg kjente meg ikke akkurat igjen her, jeg kan minnes broen Måløy. Siden det er 30 år siden sist vi var her, så har vel et og annet endret seg.  Det lå mye båt her inne, og det var nesten helt fullt og det var kun ledig på utsiden. Vi drøyde litt og fylte diesel i påvente av ledig plass. Det var veldig urolig og skipstrafikken gikk forbi i sundet her, og når det ikke finnes bølgedempere blir det urolig.

maloybru
Måløy

Vi trasket ut på byen i Måløy og værte stemningen. Vi hørte litt musikk og så en del folk. Tivoliet i byen skapte vel aller mest stemning i Måløy. I båthavna fantes det båter som hadde sesongkort i havna, noe som var nytt for oss. Helt stille ble det ikke, vi ble liggende å rulle litt også på natten.

Etter en liten tur ut i byen på mandag forlot vi Måløy i grått vær, sørvest vind og regn i luften. Vi gikk ut i Skatestraumen, og straumen viste seg å være sterk.

skatestraumen
Parti fra Skatestraumen

Vi gikk langs Bremangerlandet og Nord-Europas høyeste sjøklippe på 860 meter. En myte sier at Olav Tryggvason klatret den loddrette klippeveggen hele veien fra vannskorpa til toppen.

Vi kom ut i Frøyfjorden, det frisket til og sørvesten kommer inn. Vi satte kurs til Frøya og Kalvåg. I går fikk vi dette stedet anbefalt på det sterkeste da vi snakket med noen lokale i Måløy. Vi kunne bare ikke gå forbi dette stedet. Vi ankom Kalvåg i regnvær og tungt skydekke, men vi får et positivt inntrykk av stedet umiddelbart. Båthavna er fin og det er restaurant på kaia.

Wikipedia forteller om Kalvåg:

På slutten av 1800-tallet var Kalvåg en av de største fiskehavnene på vestkysten. Det lille samfunnet ligger på sørvestsiden av Frøya. Fisket er fortsatt en stor næringsvei. Kalvåg har et enestående og gammelt sjøhusmiljø som skal være det største og best vernede sjøhusmiljøet i fylket. Kystmuseet har en egen avdeling i Kalvåg. Hovednæringer på Frøya er turisme og fiskeforedling. På 1960 tallet ble det stopp i sildefisket og samfunnet her døde hen. Ingen bodde her før silda begynte å komme tilbake. Og siden det er stedet bygget opp igjen og restaurert. Fremstår som veldig godt ivaretatt i dag. Det er til og med fiskemottak og en fiskeforedingsfabrikk. Folketallet på Frøya med tilgrensende øyer er i underkant av 600 personer. Navnet har samme opprinnelse som gudenavnet Frøy, gotisk frauja, ‘herre’, egentlig ‘den fremste’ (øya); dette passer godt til øyas beliggenhet ut mot havet.

Over Stadt

Over Stadt

Vi hadde en flott feiring av St.Hans her inne i Stordal. Fred og Karin kom innover til Stordal med bil for å feire sammen med oss. I Stordal finnes en campingplass med hytteutleie. Vi tok imot gjestene ombord i Tamara og forberedte oss til grilling. Oppe på brygga var det en flott grillplass. Selve St.Hans-bålet ble tent ganske tidlig, sikkert på grunn av barna. Det var mange ute for å feire i det fine havneområde med stoler og benker.

finhimmel
En vakker St.Hans-kveld

Det var lagt opp til salg av rømmegrøt. Rømmegrøten fristet ikke oss, siden vi skulle spise grillmat litt senere. Svenn var kveldens grillmester og det ble et smakfullt måltid. Senere på St.Hans-kvelden trakk vi under tak, og satt på terrasse-varmere i taket. Det kostet 10 kr for 30 minutter. Vi holdt ut til rundt midnatt, og koste oss veldig.

Dagen etter St.hans startet ganske fint. Vi inviterte gjestene til frokost om bord. Etter frokost, kjørte vennene våre hjem, og vi gjorde sjøklart for videre seilas. Avgang ca kl 10.30 med kurs tilbake til Ålesund. Planen var å ligge litt inne i byen, men vi ble skuffet, gjestehavna var full og vinden står rett inn. Så da ble det bare å fortsette.

Skipperen bestemte at vi skulle gå helt ut til Sandsøya og Sandshamn som er siste stopp før Stadt. I Sandshamn ble vi liggende i vente på godt nok vær til og passere Stadt. I havna lå det en del lokale båtfolk, siden det var fredag og helg.

Sandsøy ligger i Sande kommune, rett nord for Stadtlandet, og har den barske Nordsjøen som nærmeste nabo i vest. Øya har flotte fiskeplasser på en rekke steder, og undervannsfaunaen er et spennende utgangspunkt for dykking og andre undervannsaktiviteter. Ca. 200 mennesker bor her på øya, og i dag feires soldag. Hele bygda møtte opp utenfor Coop-marked, der de hadde satt opp grilltelt, der det ble grilla kjøtt og fisk. Det ble også laget fiskekaker som det var stor rift om, så de gikk fort tom. De fortalte at under en slik feiring møtte hele bygda opp og for å kjøpe grillmat.

Sandsøy har også et yrende dyre- og fugleliv, noe du vil kunne oppleve på en spasertur langs fjæresteinene. Deler av øya er fredet, og her kan du finne en rekke sjeldne fugler, blant annet en av kystens største kolonier av havørn. Skipperen hadde studert værmeldinga for dagen og besluttet at det var forhold for å gå videre. Jeg har gruet meg for turen over Stadt og følte meg usikker. Vi må over for å komme videre på turen….

stadt
Gamla, et viktig punkt ved rundingen av Stadt
stadt-tamara
Neste fastland, Amerika

Vi gikk rett ut fra Sandøya og ut på yttersiden av den. Plutselig var vi rett i storhavet. Det var bølger ja, men det var tross alt ikke det verste vi har sett. Egentlig var det veldig bra, men det var en del tung sjø, noe det nok er ofte. Jeg slappet mer av nå når jeg så at det ikke er var så galt. Vi passerte Honningsvågen og brakk av sørover forbi Ervika, surfeparadiset. Vi gikk videre forbi Gamla, og her så vi Kråkenes fyr i bakgrunnen. Vi kruset inn til Selje, men her var det dårlige kaiforhold, og været sto rett inn. Vi gikk ut igjen og forbi øya Selje med St. Sunniva kloster. Vi fortsatte over fjorden og gikk inn til ei lita øy kalt Silda. Her tok vi en overnatting.

havfruenisilda
Havfruen ønsker velkommen til Silda

Silda hører til Vågsøy kommune og har ca 10 fastboende. Og sikkert mange boende i sommerhalvåret. Mange hus og en skolebygning, som serviceanlegget til havna befinner seg i. I båtsesongen er det også en pub her. Slettes ikke verst. Vestkapp ligger utenfor og er vel et fryktet havstykke det også. Roen senket seg over både kropp og sjel.