En opplevelse for livet!

En opplevelse for livet!

Du verden for en tur vi har hatt… Vi trenger tid for å fordøye alt.
Jeg har måttet ha noen dager å summe meg på for å forsøke skrive en oppsummering av turen…

Eventyret startet med at Tamara ble fraktet til Nesna i oktober, så gikk skipperen selv videre til Stamsund i februar. Tamara lå trygt i Nesna båthavn fra oktober til februar. Da vi kom til Stamsund, syslet vi litt med fisking frem til april. Etter å ha tatt fatt på turen sørover, gikk vi først nord til Trollfjorden i Lofoten, noe som ble det nordligste punktet for vårt eventyr denne gangen. Vi hadde en fin seilas over Vestfjorden og nedover til Bodø. Kjerringøy var et høydepunkt.

stamsund-kai
Stamsund
trollfjorden
Trollfjorden

Det føles ut som om vi har opplevd alle årstider på turen. Vårlig – vi så det grønne bli finere for hver dag. Sommerlig – først nå på slutten at vi har følt på skikkelig sol og varme. Høstlig – har hatt sur vind og regn som føltes høstlig. Da vi gikk fra Nesna på Helgeland 18. mai,  lå snøen nesten helt ned på veien. Utenfor Sandnessjøen måtte skipperen starte radaren fordi vi ikke så noe da vi fikk en kraftig snøbyge.


Helgeland viste seg fra sin fineste side, så vi ble en stund. Her hadde vi også Tamara på slipp. Brasøy og Herøy bød på flotte opplevelser. Sleneset var rosinen i pølsa, fantastisk sted. Stor gjestfrihet og gode fasiliteter. Lovund var også en fin plett i havet. Vi gikk litt opp og ned langs Helgelandskysten, og da ble det to stopp på Nesna. Vår datter med samboer stilte opp for oss når vi fikk en lekkasje ombord. Det var også de to, og deres venner, som så til Tamara da hun lå i båthavna på Nesna i vinter. Det var selvfølgelig også trivelig å tilbringe litt tid sammen med familie.

Vi passerte også Polarsirkelen nord for Lurøy.

slenesetmotlovund
Lovund sett fra Sleneset
polarsirkelpassering
Passering av Polarsirkelen

Gjestehavnene i Nordland har vært varierende opplevelse. Noen havner var det rett og slett ikke plass til oss. Fiskebåter og andre hadde lagt til. For all del, de har jo livets rett de også. Båtene som passerer disse havnene visste ikke hva hekksjø er. Det kjente vi godt.

Kjeungskjaeret
Kjeungskær fyr i Trøndelag

Trøndelag ble ikke den store opplevelsen for oss. Vi har ikke noe forhold til dette fylket, så det ble nærmest en transportetappe. Det beste ble Stokksund. Der fikk vi en smak av sommer og vi traff veldig hyggelige båtfolk som vi ble kjent med. Vi husker spesielt godt at vannet var helt grønt av alger.

Møre og Romsdal ble en desto større opplevelse. I Kristiansund møtte vi gamle kjente, som tok oss med til Atlanterhavsveien. Videre fikk vi med oss Håholmen og Hustadvika, opplevelse som nok skal huskes lenge. Sunnmøre med Skodje, og vi fikk besøkt våre venner Fred og Karin. St.Hans feiret i Stordal, før vi passerte Stadt. Seilasen var flott over Stadt, vi har opplevd Oslofjorden verre.

haholmen_utsikt
Håholmen

Silda var ei lita fin øy. Ikke mye vei der, men de hadde lagt ny asfalt på det de hadde. Det er kun 10 fastboende på øya. Vi gikk igjennom Korssund og det var kjempespennende. Veldig smalt og grunt noen steder. I siste sving måtte vi stoppe opp og var forberedt på å bruke baupropellen for å komme rundt, men det gikk bra.

Regnet kom i det vi nærmet oss Bergen, pussig nok 😉 Bergen byr på masse turister i Bergen og et yrende liv. Vi fortsatte sørover til Bekkjarvik, og passerte Sletta uten problemer. I Rogaland fant vi den fineste uthavnen, Hamnaholmen. Der var det virkelig tilrettelagt for båter med grillplasser, lekeplasser, strender og hus til å sitte i hvis det regnet eller var kaldt. Virkelig å anbefale.

Vi fortsatte inn i Mastrafjorden og inn mot Stavanger. Været appellerte til å passere Jæren. Utenfor Jærens Rev ble det stopp da en Listaskøyte trengte hjelp. Skøyta tok inn vann. Tamaras skipper igangsatte redningsaksjon, mannskapet ombord i skøyta hadde ikke meldt fra selv. Det mest opprørende her var at flere båter passerte uten å vise tegn til å hjelpe. Det var dårlig sjømannskap. Historien endte godt fikk vi høre i ettertid.

havarist2
Havarist ved Jærens rev

Vi kom oss rundt og påbegynte Sørlandet. Båttrafikken endret seg. Fulle båthavner, og mye uro. Vi besøkte Nilen i Blindleia, en perle for båtfolk. Vi var også innom Lillesand, Grimstad, Risør, Lyngør og også et par døgn inne i Langøykilen. Der ligger man veldig bra i le for enhver vind. Avslutningsvis lå vi i Paradisbukta på Håøya i Langsundsfjorden. Det er også en perle, mange båtfolk har nok vært her opp igjennom.

Rakkebøene ble passert i det beste været vi har hatt på mange år. Da ble det en fin seilas strake veien hjem til Moss…

tilbakeimoss
Tilbake i Moss

Vi må si takk for følget til alle som jevnlig har lest bloggen vår. Det å blogge fra turen ble mye mer artig og interessant etter hvert som vi så tall på hvor mange som fulgte oss.

Per i dag, 28. 7, har vi hatt godt over 5000 unike besøkende på vår blogg. Det mest besøkte innlegget så langt var Dramatikk ved Jærens rev tett etterfulgt av Tamara på gummihjul . Vi har hatt lesere i hele Norge, men også i hele verden, Skandinavia, Tyskland, USA, Hellas, Spania, Nederland, Tyrkia, Angola, Thailand New Zealand, Japan, Australia og mange flere. Takk til alle som har lenket til oss, både fra andre nettsider og blogger, og fra Facebook. 🙂

Underveis har vi møtt ukjente som har lest bloggen vår. Da vi skulle legge til i Kristiansund ble vi møtt av noen på kaia som sa at de hadde ventet på oss. Vi kjente de ikke, men de kjente oss fra bloggen. Sist i Pjolter Bay fikk vi besøk av en Viknes-eier i gummibåt som ville hilse på oss. Han fulgte også bloggen. Virkelig trivelig 🙂 Vi har fått mange slike opplevelser på veien.

Takk for følget!

herrogfrufalch

Grete og Svenn-Tore
– Tamaras mannskap

Sprangereid til Lillesand

Sprangereid til Lillesand

Sprangereid var et koselig sted. Vi tok en tur i land for å sjekke fasilitetene. Her fant vi en ordentlig turistbutikk med alt fra troll til postkort. Prisene var stive, så for oss ble det bare is og et postkort.

sprangereidkanalen
Sprangereidkanalen

Været var ikke det helt store, og ettermiddagen ble tilbrakt ombord. Det kom og gikk mye båt, og vi lå urolig. Etter noen timer flyttet vi skuta litt lenger inn i havna. Det hjalp, og vi hadde en rolig kveld med god middag ombord. Mandag kom med grått vær. Vi toppet tanken med diesel og gjorde klar for seilas. Det var fint å gå, og det meste var innenskjærs. Det liker vi, eller i hvert fall jeg…

Vi gikk en tur innom Mandal, siden jeg ønsket meg en tur dit. Vi har vært i Mandal før. Datteren vår, Hilde, ramlet overbord mellom båten og kaia en gang vi var her for mange år siden – noe som heldigvis gikk bra. Ja, det begynner jo å bli godt over 30 år siden…  Minner strømmer nå på etter hvert som stedene langs sørlandskysten dukker opp. Vi er i kjente trakter. Vi tar oss en kjapp tur på land i Mandal for å kjøpe litt fiskemat til lunsj.

Wikipedia skriver om Mandal:

Mandal er en by og Norges sørligste kommune, i Vest-Agder fylke. Den grenser i vest og nordvest mot Lindesnes, i nord mot Marnardal, og i øst mot Søgne. Kommunen har 15 529 innbyggere med 10 725]i selve byen, og er den nest største i Vest-Agder. Byen er kjent for sin lakseelv, som sjøfartsby, og for sin industri med skipsverft, produksjon av båtmotorer og tekstiler. Mandal er også kjent for sine kunstnere. Mandal ble ladested på 1800-tallet, og fikk bystatus i 1921, men byen har gamle røtter: Mye tyder på at det var urban bebyggelse i Vester-Risør allerede på 1300-tallet.

Ferden gikk videre. Vi gikk igjennom et sund som heter Springdansen utenfor Åros. Sundet fører ut i Hellesundfjorden. Vi gikk mot Stokken, men vi stoppet ikke her denne gangen. Det er en flott uthavn, men skipperen følte for å gå videre. Vi gikk inn Kvåsefjorden og inn Ulvøysund. Der inne er det fint. Gamle Hellesund er jo en perle, så vi måtte gå igjennom.

gamlehellesund
Gamle Hellesund

Vi gikk videre mot nord og Nilen. Der har vi vært mange ganger på ferie, men den perfekte plassen var opptatt av mange store båter denne gangen. Så vi leita etter en annen longside plass. Longside-plasser er det flere av her inne i Nilen. Vi fikk god hjelp av en annen Viknes-eier som lå her. Regnet som var meldt kom etter at vi var ferdig fortøyd, og heldigvis ikke i de mengder som vi hørte om på radioen.

Nilen
Nilen

 

Tirsdag morgen kommer med regn på morgenen, men heldigvis ble det bedre. Vi forlater Nilen, vi fikk ikke favorittplassen vår i dag heller. Vi gikk innom Grisøya som har flere fine longside-plasser, men dessverre var alle er opptatt.

Wikipedia om Blindleia:

Blindleia er den indre leden i Lillesand kommune i Aust-Agder. Det som er spesielt med Blindleia er den lange strekningen (ca. 20 km) der man kan ferdes med båt innaskjærs godt beskyttet mot havet (Skagerrak) av øyer, holmer og skjær. I sørvest settes starten enten til Kalvøya, Gamle Hellesund eller Ulvøysund. Mellom disse tre er det strekninger med helt eller delvis åpent hav Langs Blindleia finner man de gamle uthavnene Humlesund (rett utenfor Lillesand), Brekkestø (vest på Justøya), Stranda på Ågerøya, Gamle Hellesund og lengst vest Ulvøysund. Uthavnene var i tidligere tider båtbaserte handelssentra som også tjente som overvintringshavner for seilskip i internasjonal fart.

Vi fortsatte ut Blindleia og gikk inn til Lillesand. Lillesand er virkelig en nydelig by. Etter at vi var vel fortøyd, så kom det en Riviera 925 inn, og ønsket å legge til foran oss. Han ga gass og kjørte rett på oss! Hva i heiteste ? Han bortforklarer det hele med at han ikke har baupropell. Ærlig talt, slik gjør man ikke! Det dårlig sjømannskap. Enda han påberopte seg å være en erfaren sjømann… Det er mye rart og oppleve på sjøen.

Wikipedia om Lillesand:

Lillesand er en kommune og en by i Aust-Agder. Kommunen grenser i vest mot Kristiansand, i nord mot Birkenes, og i nordøst mot Grimstad. Lillesand fikk bystatus i 1830. I Lillesand kommune bor det drøyt 10 000 mennesker, men folketallet øker sterkt sommerstid. Tettstedet Lillesand har opprinnelse i et ladested og en by med samme navn. Byen er bortsett fra turismen mest kjent for sin rike maritime historie. På 1700-tallet begynte man å bygge seilskip her, men det var på 1800-tallet at det virkelig tok av. Trelasthandelen var en svært viktig faktor, og det eksisterte flere rederier og mange verft i byen og omlandet.

Dramatikk ved Jærens rev

Dramatikk ved Jærens rev

Som jeg skrev i forrige innlegg, så er denne Hamnaholmen noe av det beste vi har sett av uthavner. Det er virkelig et eldorado for barn i alle aldre. Vi kunne til og med finne blåbær. Det var kos. Det kom inn en selibåt som Svenn kom i prat med. De inviterte oss på lunsj – krabbelunsj! Det var det umulig å si nei til. Takk for et godt måltid, det var fantastisk godt! 🙂

Kvelden ble rolig og avslappet. Lørdag morgen sto vi opp i rimelig tid. Etter en rask frokost tok vi oss en tur på butikken her inne, Slåttevik. Vi toppet også dieseltanken. Vi gikk så forbi Kårstø og ut i Boknfjorden, som var litt tung i bølgene på slutten. Vi gikk inn i mellom noen øyer og forbi Mosterøy i Mastrafjorden. Der var det veldig grønt og fint. Jeg likte godt terrenget.

Vi gikk forbi Stavanger. I Stavanger lå mange båter og plattformer i opplag, noe som er et trist syn. Vi får håpe det tar seg opp i oljebransjen i fremtiden. Skipperen syntes været var så bra at vi tok Jæren med det samme. Sukk, for min del ble det bestemt i forteste laget… Da var det bare å holde seg fast… Vi rundet Tungeneset fyr og kurset sørover. Det var litt bølger, men gikk greit.

partifrajaeren
Parti fra Jæren
jaerensrev
Jærens rev

Vi nærmet oss Jærens rev, og da var tungsjøen noe større, men det gikk fortsatt greit syns jeg. Foran oss ser vi ei skøyte. Jeg la ikke merke til noe spesielt med skøyta, men det gjorde skipperen… De vinket slik en båt med problemer skal gjøre, og Svenn skjønner tegninga. Den gamle redningsskøyte-skipperen våkner til liv. Foran oss lå ei Listaskøyte på 50 fot som tok inn vann.  Lensepumpen virket ikke…

listaskoyte
Listaskøyta tar inn vann

Vi så to menn på dekk, en med redningsvest og en helt uten klær og med svarte  og oljete hender… Oi, det var jeg ikke helt forberedt på, tror jeg ble litt stum 🙂 Svenn anropte Rogaland radio, og rapporterte hva som hadde skjedd. Skøyta var dessverre for stor til at vi kunne ta den på slep. Rogaland radio ba oss bli ved havaristen i tilfelle de måtte reddes. Skøyta drev inn mot land og gikk klar av en grunne, men fjærsteinene var ikke langt unna.

havaristen3
Havaristen og Losskøyta

Svenn mente redningshelekopteret må varsles, i tilfelle redning ble nødvendig. Redningskøyta Sjømann var ikke operativ så de sendte en losskøyte nedover isteden. Vi fikk beskjed om å ligge stand by til de ankom. Det gjør vi selvfølgelig. Svenn fortalte de 4 karene om bord hva de måtte gjøre for å berge båten. De følger opp.

havaristenMed det samme vi stoppa ved havaristen, kom det en annen større båt kjørende. Svenn prøvde å gjøre tegn til at de skal stoppe, men båten kosta bare videre. Dessverre et godt eksempel på dårlig sjømannskap. Når Loskøyta ankom kunne vi fortsette turen. Det gikk med en times tid ekstra ute ved Jærens Rev. Redningshelikoptert overleverte lenseutstyr til havaristen og ble stand by en stund.

Vi bestemte oss for å gå inn til Egersund og ta pause i dag. Det var nok action. Det begynte å blåse litt mer på slutten og bølgende blir noe heftigere. Jeg er glad vi kommer oss i le.

Vi får også høre at skøyta som var lekk på Jærens Rev fikk lensepumpen i gang. De fikk ut vannet og startet opp motoren. De gikk for egen maskin til Tananger. Godt at alt gikk bra.

havaristoglos

Wikipedia skriver om Egersund:

Egersund er en kystby i Rogaland fylke, gjerne kalt sørlandsbyen på vestlandet, eller «okka by».. Egersund ligger i Eigersund kommune, som har 14 346 innbyggere. Byen har en størrelse på 6.36 km².Egersund var en viktig havn med tettbebyggelse allerede i vikingtiden. Stedet var tidlig et viktig kultsted for hedensk gudsdyrkelse og fikk kirke tidlig i middelalderen. Egersund var tidligere en selvstendig kommune opprettet som Egersund formannskapsdistrikt i 1837. I 1947 ble en del av Eigersund med 515 innbyggere overført til Egersund. Byen har en av de bedre naturlige havner i Norge, og er blant annet Norges største fiskerihavn målt i kvantum ilandført fisk. Mange internasjonalt kjente bedrifter holder til her, og blant annet Navico (tidligere Robertson, autopilot-produsent) og Jeppesen (produsent av blant annet elektroniske sjøkart) har lokale avdelinger. Aker Solutions har også en stor avdeling her. Det meste av industri er sjø- og båtrelatert. Severdigheter i og nær byen inkluderer Fayancemuseet, Dalane Folkemuseum og Eigerøy fyr. En mer ukjent severdighet er «Stoplesteinan», en mer enn tusen år gammel steinring som kan minne litt om Stonehenge i England. Stoplesteinan befinner seg rett ovenfor Skårabrekkå i Egersund. Egersund ble i 2007 kåret til norges vakreste småby.

vibberodden
Vibberodden fyr

At Egersund har blitt kåret til Norges vakreste småby kan jeg godt skjønne. Syns det er en trivelig by. Mye av den gamle trehusbebyggelsen er bevart og gågata var virkelig sjarmerende. Vi bestemte oss for å ta en tidlig avreise fra Egersund søndag. Klokken 04.45 startet vi opp, og det var tydeligvis flere båter som benyttet morgentimene effektivt.

Vi kurset mot sørlandet. Det blåste fra øst. Vi gikk ut ved Vibberodden fyr, og rett ut. Det var en del skvulp, men helt greit å gå. Det var veldig disig, litt regn i luften og tåke, så radaren må jobbe litt. Det var trafikk av store skip også på veien.

Utenfor Lista ble det litt knappere sjø og vi slår en del, noe som er ubehagelig. Vi fortsatte innover mot Sprangereidkanalen, og da ble det stille og fint. Gjestehavna i utløpet av kanalen var fin, så vi stoppet her. Været er fortsatt grått og det regner. Det ligger mye båt her som sikkert har som mål å finne finværet de også…

Wikipedia forteller om Spangereidkanalen:

Spangereidkanalen går tvers gjennom Lindesneshalvøya i Lindesnes kommune gjennom Spangereid fra Store Båly til Lehnesfjorden. Den ble vedtatt bygget i 2005 etter over 20 år med planlegging fra kommunen. Finansieringen ble sikret med bidrag fra stat, nabokommuner og det private næringsliv i regionen. Hensikten med kanalen er å gi småbåttrafikken en mulighet til å passere Lindesnes uten å gå ut på havet. Med en seilingshøyde på 4,5 m er imidlertid de fleste seilbåter utestengt fra å passere kanalen og må fortsatt runde Lindesnes til havs. Kanalens historie går tilbake til 700-tallet og er enestående i sitt slag i Norge. Trolig har vikingskip kunnet passere gjennom kanalen. Den er siden fylt igjen og var inntil nylig helt borte.