En opplevelse for livet!

En opplevelse for livet!

Du verden for en tur vi har hatt… Vi trenger tid for å fordøye alt.
Jeg har måttet ha noen dager å summe meg på for å forsøke skrive en oppsummering av turen…

Eventyret startet med at Tamara ble fraktet til Nesna i oktober, så gikk skipperen selv videre til Stamsund i februar. Tamara lå trygt i Nesna båthavn fra oktober til februar. Da vi kom til Stamsund, syslet vi litt med fisking frem til april. Etter å ha tatt fatt på turen sørover, gikk vi først nord til Trollfjorden i Lofoten, noe som ble det nordligste punktet for vårt eventyr denne gangen. Vi hadde en fin seilas over Vestfjorden og nedover til Bodø. Kjerringøy var et høydepunkt.

stamsund-kai
Stamsund
trollfjorden
Trollfjorden

Det føles ut som om vi har opplevd alle årstider på turen. Vårlig – vi så det grønne bli finere for hver dag. Sommerlig – først nå på slutten at vi har følt på skikkelig sol og varme. Høstlig – har hatt sur vind og regn som føltes høstlig. Da vi gikk fra Nesna på Helgeland 18. mai,  lå snøen nesten helt ned på veien. Utenfor Sandnessjøen måtte skipperen starte radaren fordi vi ikke så noe da vi fikk en kraftig snøbyge.


Helgeland viste seg fra sin fineste side, så vi ble en stund. Her hadde vi også Tamara på slipp. Brasøy og Herøy bød på flotte opplevelser. Sleneset var rosinen i pølsa, fantastisk sted. Stor gjestfrihet og gode fasiliteter. Lovund var også en fin plett i havet. Vi gikk litt opp og ned langs Helgelandskysten, og da ble det to stopp på Nesna. Vår datter med samboer stilte opp for oss når vi fikk en lekkasje ombord. Det var også de to, og deres venner, som så til Tamara da hun lå i båthavna på Nesna i vinter. Det var selvfølgelig også trivelig å tilbringe litt tid sammen med familie.

Vi passerte også Polarsirkelen nord for Lurøy.

slenesetmotlovund
Lovund sett fra Sleneset
polarsirkelpassering
Passering av Polarsirkelen

Gjestehavnene i Nordland har vært varierende opplevelse. Noen havner var det rett og slett ikke plass til oss. Fiskebåter og andre hadde lagt til. For all del, de har jo livets rett de også. Båtene som passerer disse havnene visste ikke hva hekksjø er. Det kjente vi godt.

Kjeungskjaeret
Kjeungskær fyr i Trøndelag

Trøndelag ble ikke den store opplevelsen for oss. Vi har ikke noe forhold til dette fylket, så det ble nærmest en transportetappe. Det beste ble Stokksund. Der fikk vi en smak av sommer og vi traff veldig hyggelige båtfolk som vi ble kjent med. Vi husker spesielt godt at vannet var helt grønt av alger.

Møre og Romsdal ble en desto større opplevelse. I Kristiansund møtte vi gamle kjente, som tok oss med til Atlanterhavsveien. Videre fikk vi med oss Håholmen og Hustadvika, opplevelse som nok skal huskes lenge. Sunnmøre med Skodje, og vi fikk besøkt våre venner Fred og Karin. St.Hans feiret i Stordal, før vi passerte Stadt. Seilasen var flott over Stadt, vi har opplevd Oslofjorden verre.

haholmen_utsikt
Håholmen

Silda var ei lita fin øy. Ikke mye vei der, men de hadde lagt ny asfalt på det de hadde. Det er kun 10 fastboende på øya. Vi gikk igjennom Korssund og det var kjempespennende. Veldig smalt og grunt noen steder. I siste sving måtte vi stoppe opp og var forberedt på å bruke baupropellen for å komme rundt, men det gikk bra.

Regnet kom i det vi nærmet oss Bergen, pussig nok 😉 Bergen byr på masse turister i Bergen og et yrende liv. Vi fortsatte sørover til Bekkjarvik, og passerte Sletta uten problemer. I Rogaland fant vi den fineste uthavnen, Hamnaholmen. Der var det virkelig tilrettelagt for båter med grillplasser, lekeplasser, strender og hus til å sitte i hvis det regnet eller var kaldt. Virkelig å anbefale.

Vi fortsatte inn i Mastrafjorden og inn mot Stavanger. Været appellerte til å passere Jæren. Utenfor Jærens Rev ble det stopp da en Listaskøyte trengte hjelp. Skøyta tok inn vann. Tamaras skipper igangsatte redningsaksjon, mannskapet ombord i skøyta hadde ikke meldt fra selv. Det mest opprørende her var at flere båter passerte uten å vise tegn til å hjelpe. Det var dårlig sjømannskap. Historien endte godt fikk vi høre i ettertid.

havarist2
Havarist ved Jærens rev

Vi kom oss rundt og påbegynte Sørlandet. Båttrafikken endret seg. Fulle båthavner, og mye uro. Vi besøkte Nilen i Blindleia, en perle for båtfolk. Vi var også innom Lillesand, Grimstad, Risør, Lyngør og også et par døgn inne i Langøykilen. Der ligger man veldig bra i le for enhver vind. Avslutningsvis lå vi i Paradisbukta på Håøya i Langsundsfjorden. Det er også en perle, mange båtfolk har nok vært her opp igjennom.

Rakkebøene ble passert i det beste været vi har hatt på mange år. Da ble det en fin seilas strake veien hjem til Moss…

tilbakeimoss
Tilbake i Moss

Vi må si takk for følget til alle som jevnlig har lest bloggen vår. Det å blogge fra turen ble mye mer artig og interessant etter hvert som vi så tall på hvor mange som fulgte oss.

Per i dag, 28. 7, har vi hatt godt over 5000 unike besøkende på vår blogg. Det mest besøkte innlegget så langt var Dramatikk ved Jærens rev tett etterfulgt av Tamara på gummihjul . Vi har hatt lesere i hele Norge, men også i hele verden, Skandinavia, Tyskland, USA, Hellas, Spania, Nederland, Tyrkia, Angola, Thailand New Zealand, Japan, Australia og mange flere. Takk til alle som har lenket til oss, både fra andre nettsider og blogger, og fra Facebook. 🙂

Underveis har vi møtt ukjente som har lest bloggen vår. Da vi skulle legge til i Kristiansund ble vi møtt av noen på kaia som sa at de hadde ventet på oss. Vi kjente de ikke, men de kjente oss fra bloggen. Sist i Pjolter Bay fikk vi besøk av en Viknes-eier i gummibåt som ville hilse på oss. Han fulgte også bloggen. Virkelig trivelig 🙂 Vi har fått mange slike opplevelser på veien.

Takk for følget!

herrogfrufalch

Grete og Svenn-Tore
– Tamaras mannskap

Advertisements

Over Rognsfjorden og videre hjem

Over Rognsfjorden og videre hjem

Det var litt overskyet og 17 grader i luften i Langesund kl 0830 da vi skulle gå over Rognsfjorden. Det var tung sjø over, men ellers fint å gå.

Båtfolkene i dette området har stor respekt for fjorden, vi hører folk stadig vekk fortelle om store bølger. Jeg husker tilbake til 1982/83 da vi bodde i Langangen mellom Porsgrunn og Larvik. Vi startet båtlivet vårt her. Noen ganger merket vi godt at våre båtvenner ikke ville krysse over denne fjorden. Fjorden ligger vest i Langesundsbukta, ytterst i innseilinga til Grenland. Vi gikk først innom Skolebukta for å kikke. Vi fortsatte forbi Bukkespranget på vei over fjorden. Dette smale og idylliske sundet mellom Lille Arøya og Vesle Arøya kalles Bukkespranget. Det hevdes at navnet stammer fra en observasjon gjort av en bukk som klarte å hoppe over det smale sundet med de bratte bergveggene.

bukkespranget
Bukkespranget

Vi fortsatte inn til «Paradisbukta», på kartet heter det Jordsbukta. Bukta er virkelig flott og populær blant båtfolk. Det var mye båt, men det var plass til oss også. Været ble også veldig bra, og kunne nå defineres som sommer. Da ble det bading på undertegnende. Det var 19 grader, noe som kanskje var litt lite, men det gikk. Det var deilig og forfriskende med årets første bad. Taket og sidene i kalesjen til Tamara var åpne, og det var som å sitte ute. Kvelden ble flott.

Wikipedia forteller om Håøya:

Håøya er en øy mellom Mørjefjorden og Langangsfjorden helt sør-øst i Porsgrunn kommune i Telemark, på grensa mot Vestfold. Øya er bratt og frodig, med flere flotte badeplasser. Her finnes edelløvskog, strandenger og gamle blomsterenger.

Dagen etter igangsatte skipperen tidlig avgang fra Paradisbukta. Det var grått og tåke da vi startet opp kl 0810. Vi fikk den beste seilasen vi har hatt på veldig mange år på denne strekningen over Rakkebåene. Vi  har alltid fått mye sjø og vind. Nå ble det bare gøy å gå. Vi kurset mot Svenner og videre forbi mot Verdens ende. Det er blitt en populær havn etter at det ble et nytt anlegg der for noen år siden.  De siste gangene vi har vært innom her har det vært fullt. Noe det nesten var nå også, men vi så en kjenning med en liten Trawler, og vi la oss på siden av han.

Wikipedia om Verdens ende:

Verdens ende er navnet på sydspissen av øya Tjøme i Vestfold, 26 km sør for Tønsberg. I vest ligger munningen av Tønsbergfjorden og i sør ligger Skagerrak. Fra svabergene på Verdens Ende er det utsikt mot havet og den ytterste del av skjærgården i Vestfold med Færder fyr som det mest markante landemerke. Skjærgården utenfor Verdens Ende er i dag en del av Færder nasjonalpark; Moutmarka i nordvest er også en del av nasjonalparken.

Nå var det akkurat som om en magnet dro oss lenger nordover… Etter et par timer på Verdens ende, gikk vi videre. Været var ikke helt topp og det blåste litt surt. Sannheten er: Vi er nok modne for å gå hjemover til Moss nå.

Vi fikk en fin seilas oppover, og det er mange flotte hytter som nå er befolket. Det er hyggelig å se «folk i husan».

Vi kurset rett mot Moss, og krysset Oslofjorden i fin stil. Bastøyfergene gikk og alt så ut slik det alltid har gjort. Vi la til kai i båthavna vår, Betongen, kl 12.35.

Da var seilasen slutt. Det er utvilsomt litt vemodig å tenke på. Vi har nå fullført strekningen Lofoten til Moss. En fantastisk flott tur!

Oppsummering kommer i neste og siste bloggpost.

Fra Lyngør til Langøykilen

Fra Lyngør til Langøykilen

Fredag startet vi opp igjen. Vi gikk igjennom Lyngør. Det virket som om det var folk i alle husene, og vi observerte et yrende liv. Det var mye båt her nå. Noen kom, noen gikk.  I disse dager går vel de fleste båtene sørover.

Det var tung sjø over mot Risør, men jeg merket ikke så mye til det siden jeg satt bak med åpen kalesje. Det er første gang i år at vi kan «kjøre cabriolet»! Vi fortsatte mot Pjolter Bay, et sted vi liker godt. Øya vi bruker å legge til ved var dessverre opptatt, så vi gikk inn til brygga og betalte avgift for å få ligge der. Det ga oss mulighet til å fylle vann og samtidig få ladet opp alt av elektronikk. Ikke minst, vi fikk mulighet til å ta oss en ordentlig dusj, noe som gjorde godt. Selv med gode fasiliteter ombord i Tamara, så er det fint å få dusje på skikkelig vis.

kveldsstemning-pjolterbay
Kveldsstemning i Pjolter Bay

Vi fikk en flott ettermiddag og kveld i Pjolter bay. Sola skinte og det var varmt. Vi satt oss ut på kaia for å nyte solen, og da kom det en gummibåt bort til der vi satt. Han presenterte seg som en av våre blogglesere. Han har selv en Viknes 1080, og tok turen fra Kristiansand til Vesterålen i fjor. Det er veldig hyggelig å treffe noen som har fulgt oss.

Wikipedia om Risør:

Risør kommune ligger i Aust-Agder fylke. Den ligger mot Skagerrak og grenser i sørvest mot Tvedestrand, i nordvest mot Vegårshei og Gjerstad og i nordøst mot Kragerø. Risør er en av Sørlandets eldste byer og hollendernes tømmerfart fra 1400- og 1500-tallet gjorde den til ladested under Skien i 1630. Da Kristiansand ble grunnlagt fikk Risørs borgere ordre om å flytte dit, men henstillingen ble ikke fulgt. I begynnelsen av 1700-tallet hadde Risør større tollinntekter enn Kristiansand. Dette førte til at byen i 1723 fikk kjøpstadsrettigheter. I krigstiden 1808–1814 utviklet byen en livlig kaperfart. På 1800-tallet var et betydelig antall seilskip hjemmehørende i Risør, men ved overgang til dampskip gikk registrert tonnasje sterkt tilbake. I den store bybrannen i 1861 forsvant hele 248 bygninger, mens befolkningen lyktes å redde 81 bygninger i områdene rundt Vollen, Kamperhaug og Tangen. Bybrannen kom på et «gunstig» tidspunkt ettersom skipsfarten var inne i en gullalder, folk hadde forsikringer og økonomi til å bygge nye standsmessige hus. Etter brannen ble Risør regulert på nytt. Byens hovedgate er oppkalt etter ingeniøren som avsluttet dette arbeide: Løytnant Krag, Derav navnet Krags gate.

Lørdag skulle vi flytte på oss, men vi måtte tømme en viss tank først. Da bar det ut i fjorden. Det endte med at vi gikk nordover mot Jomfruland og Valle. Det var meldt mer vind på ettermiddagen og kvelden. Det var veldig tung sjø oppover, men vi kom oss velberget inn til Jomfruland. Vi trodde det kanskje var ledig plass der, men det var fullt.

 

Vi gikk mot Valle siden vi hadde behov for proviantering. I Valle var det kaier rett utenfor butikken. Vi avsluttet handelen med en god softis. Deilig! Senere gikk vi inn til Langøykilen, her også var det mye båt, men det var nok ledige plasser. Her måtte dreggen ut i vannet. Vi fikk en fin plass. Inne i Langøykilen er det trygt om det blåser hatter og høy utenfor.

langoykilen3
Langøykilen

Seilmagasinet har skrevet om Langøykilen:

Langøykilen ligger nord på Langøy mellom Risøy og Langøy i Kragerø-skjærgården. Størstedelen av Langøy er skogkledd. 150 GRUVEHULL. Jerngruvene på Langøy var blant de største i Norge, og en tid var de eid av Bærums Verk. Øya hadde også den første norske kvinnelige industrileder i 1674. Det er 29 navngitte gruver og ca. 150 gruvehull. De mest kjente er Kåsfjell, Bjønnås, Fru Anker og Grevinne Wedel. Grevinne Wedel har den lengste sammenhengende gruvegangen på 305 meter. Noen av gruvene kan du gå inn i. I 1791 kjøpte Peder Anker, som senere ble statsminister, gruvene. Han drev eiendommen Hovedgården ved Langøykilen. Hans våpen, ankeret, er anlagt i vinduet på hoveddøra. Anker startet vellag, bygde skole og lagde magasinbod ved bryggene. Skolehuset fra 1797 står fortsatt ved Hovedgården, og dette var en av de første skolene i Norge hvor kun barna til gruvearbeiderne hadde adgang. NORGES MINSTE POSTHUS. Ved fergeleiet på Kjørbonn på vestsiden av øya ligger en liten rød bu. Dette var Norges minste posthus: «3784 Langøy Gruver». Langøykilen er Kragerø-skjærgårdens største naturhavn, og en av de mest besøkte. Ikke regn med å være alene, for her kan det være opptil 100 båter om sommeren.

Vi kosa oss i sola og nøt dagen her inne. Det blåste ganske godt her også, men deilig likevel. Vi gikk på land for å grille oss litt mat.  I dag var lam hovedretten. Myggen ble plagsom etter hvert, så vi gikk ombord. Myggen har spesielt sans for skipper Svenn. Han fungerer som avledning, slik at jeg slipper unna 😉

Lillesand til Lyngør

Lillesand til Lyngør

Jeg lærte en gang en regle av en båtvenninne. Denne var ment til hjelp for å huske navnene på alle sørlandsbyene…

Regla lyder slik:
Reven Tar Alle Gjessene Lørdag Kveld – Mikkel Farer Fort.
Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad, Lillesand, Kristiansand, Mandal, Farsund, Flekkefjord.

Husker du denne, har du memorert alle bynavnene.

lillesandkirke
Lillesand

Lillesand er virkelig et smykke på kysten. Her er mye liv og røre. Masse folk og båter. Småbåtene kjører hele kvelden til og fra, og lager en noe urolig havn. Heldigvis opplever vi ingen fler som kjører på oss. Her lå det også en fiskebåt som solgte reker og krabber. Da ble det innkjøp til middag, og hvitvin rett på kjøling. Etter proviantering fikk jeg en liten tur i land alene. Jeg har nesten ikke snoket i butikker på hele turen. Litt småhandel på en outlet-butikk ble resultatet.

rekerogkrabber
Reker og krabber

Været smilte til oss også, og det var sol og varmt. Humøret stiger med temperaturen 🙂

Wikipedia:

Saltholmen fyr er et fyr som ligger på en liten øy utenfor Lillesand i Aust-Agder.Saltholmen og holmene rundt het opprinnelig Kjeholmene, men den ble omdøpt Saltholmen den gang predikant og gründer Hans Nielsen Hauge drev saltkoking der i nødsårene 1809-1810. Holmene tilhørte naboøya Skauerøya, men ble frikjøpt for kr. 160,- fra daværende eier, Johannes Andersen Skoverøen, med den hensikt å bygge fyret.

saltholmennfyr
Saltholmen fyr

Onsdag fortsatte vi. Det var lettskyet og ca 20 grader i luften. Vi gikk rett ut ved Saltholmen fyr og nordover. Vi så for oss å gå til Grimstad, en by vi også har gode minner fra. Der har vi vært mange ganger.  Vi gikk forbi Homborsund, inn ved Bjorøya og så til Maløya.

parti_fra_maloya
Parti fra Maløya

Maløya er en flott uthavn som er likt av mange båtfolk. Det viste seg at det var mange ute i dag, og på alle plassene vi kunne tenke oss å ligge var det allerede båt. Sånn er det, det er førstemann til mølla. Det samme skjedde inne i Grimstad. Da gikk turen videre denne gangen.

innseiling-grimstad
Innseilingen/utseilingen til Grimstad

Wikipedia:

Grimstad er en kystkommune i Aust-Agder fylke. Grimstad fikk bystatus i 1816. I 1971 ble de tidligere kommunene Landvik og Fjære slått sammen med Grimstad. Byen er blant annet kjent for sitt teater, sitt fruktvinfirma og sine skipsrederier. Grimstad er blitt målt til byen med flest soldager i året i Norge. Arendal er en by og en kommune i Aust-Agder fylke, og den er også fylkets administrasjonssenter. Arendal nevnes første gang som en viktig havn i et tollregnskap fra 1528. I 1610 forteller Peder Claussøn Friis at Arendal var et ladested. Mye tyder på at Arendal er den eldste byen på Agder. Fulle kjøpstadsrettigheter fikk Arendal i 1723.

Vi hadde en avtale med Viknes i Arendal om at de skulle komme ombord for å sette inn ny defroster. Den som var ombord i Tamara, har takket for seg. Så vi la oss ved bryggene hvor Viknes holder til, rett før Tromøy bru. Etter en halv time kom servicemannen. Dessverre viser det seg  at han har fått med feil type defroster,  og han må kjøre igjen å hente den riktige. Defrosteren kom på plass tilslutt, og godt var det. Kl 15.45 startet vi opp igjen, bryggene ved Viknes var ikke gode,  og trafikken forbi lagde kjempebølger. Så mye rulling ble det, at vi ble uvel.

nautholmene-mot-skagerak
Nautholmene og utsikt mot Skagerak

Wikipedia:

mokkalasset

Ytre Møkkalasset fyr også kalt Tvedestrand fyr, er et fyr på et skjær mellom Kilsund og Kalvøysund i Arendal. Fyret fungerte som led-/innseilingsfyr og ble opprettet i 1888 etter ønske fra Tverdalsøens Sømandsforening. Dette var det første støpejernstårnet i Aust-Agder. I dag fungerer ytre Møkkalasset som dagmerke. Siden 1986 har fyret stått og forfalt, med kun mindre vedlikehold. Fyret ble fredet i 1997 etter lov om kulturminner.

Vi forsøkte Tvedestrand, men der var det også fullt. Store båter tar hele bryggene. Store båter har selvfølgelig livets rett de også, så vi tuslet tilbake til Furøya, der vi så at det var ledige plasser. Furøya er i dag et av Tvedestrands fineste friområder godt tilrettelagt for båtturister og andre besøkende. Furøya og Hestøya eies av Staten (Miljøverndirektoratet). Furøya IKS kjøpte bygningene, hageanlegget og omliggende areal av Riksantikvaren, som var eier fra 1993 til 2014. Tvedestrand kommune har ansvaret for skjøtsel og vedlikehold.

På Furøya var det lagt ut bøyer slik at vi slapp å slippe dreggen ut.  I juli koster det 100,- pr natt å ligge her, selv om det er ei uthavn. Vi fikk imidlertid en koselig kveld på brygga og traff mange andre som også koste seg seg. Det var oppholdsvær og bra temperatur. Vi dristet oss til å måle vanntemperaturen også. Den var på 18 grader. Jeg trenger nok bittelitt høyere temperatur for å hive meg uti…

Torsdag morgen gikk ferden videre. Vi vurderte Lyngør. I Lyngør har vi en favorittplass som vi håpet var ledig.  På denne plassen var vi første gang i 1982 med vår aller første båt «Valerie». Hun var en ekte Furuholmen plattgatter. Etter litt kikking på forskjellige plasser gikk vi mot favoritt-plassen vår, og tro det eller ei, den var ledig. Da var vi raske å få manøvrere oss på plass. Endelig litt flaks! 🙂

lyngor
Lyngør

I Lyngør tilbrakte vi en nydelig dag og kveld med flott vær og bra temperatur. Vi satt ute på fjellet,  og vi var sosial med andre båtfolk. Det kom mange båter inn etter hvert, og noen ble liggende på svai. Da var det bare stemme i til Bjørn Eidsvåg sin sang «Ligga på svai»…

Wikipedia:

Lyngør er en gammel uthavn og et lite tettsted som ligger i Tvedestrand kommune i Aust-Agder fylke, omtrent midt mellom Risør og Tvedestrand. Tettstedet ligger fordelt over flere øyer, hvorav en håndfull er bebodd: Holmen, Odden, Lyngøya, Steinsøya og Askerøya. Det er ingen biltrafikk på øyene, men det finnes en rekke oppmurte gangveier. Lyngør nås lettest med båtskyss fra Gjeving, på den andre siden av fjorden, der det er parkeringsplass. I dag er det omtrent 80 fastboende på Lyngør, mye takket være lokale virksomheter som seilmakerloftet og andre små virksomheter. En meget stor del av husene i Lyngør brukes som feriesteder i sommerhalvåret, da det er et yrende folkeliv på stedet.

Sprangereid til Lillesand

Sprangereid til Lillesand

Sprangereid var et koselig sted. Vi tok en tur i land for å sjekke fasilitetene. Her fant vi en ordentlig turistbutikk med alt fra troll til postkort. Prisene var stive, så for oss ble det bare is og et postkort.

sprangereidkanalen
Sprangereidkanalen

Været var ikke det helt store, og ettermiddagen ble tilbrakt ombord. Det kom og gikk mye båt, og vi lå urolig. Etter noen timer flyttet vi skuta litt lenger inn i havna. Det hjalp, og vi hadde en rolig kveld med god middag ombord. Mandag kom med grått vær. Vi toppet tanken med diesel og gjorde klar for seilas. Det var fint å gå, og det meste var innenskjærs. Det liker vi, eller i hvert fall jeg…

Vi gikk en tur innom Mandal, siden jeg ønsket meg en tur dit. Vi har vært i Mandal før. Datteren vår, Hilde, ramlet overbord mellom båten og kaia en gang vi var her for mange år siden – noe som heldigvis gikk bra. Ja, det begynner jo å bli godt over 30 år siden…  Minner strømmer nå på etter hvert som stedene langs sørlandskysten dukker opp. Vi er i kjente trakter. Vi tar oss en kjapp tur på land i Mandal for å kjøpe litt fiskemat til lunsj.

Wikipedia skriver om Mandal:

Mandal er en by og Norges sørligste kommune, i Vest-Agder fylke. Den grenser i vest og nordvest mot Lindesnes, i nord mot Marnardal, og i øst mot Søgne. Kommunen har 15 529 innbyggere med 10 725]i selve byen, og er den nest største i Vest-Agder. Byen er kjent for sin lakseelv, som sjøfartsby, og for sin industri med skipsverft, produksjon av båtmotorer og tekstiler. Mandal er også kjent for sine kunstnere. Mandal ble ladested på 1800-tallet, og fikk bystatus i 1921, men byen har gamle røtter: Mye tyder på at det var urban bebyggelse i Vester-Risør allerede på 1300-tallet.

Ferden gikk videre. Vi gikk igjennom et sund som heter Springdansen utenfor Åros. Sundet fører ut i Hellesundfjorden. Vi gikk mot Stokken, men vi stoppet ikke her denne gangen. Det er en flott uthavn, men skipperen følte for å gå videre. Vi gikk inn Kvåsefjorden og inn Ulvøysund. Der inne er det fint. Gamle Hellesund er jo en perle, så vi måtte gå igjennom.

gamlehellesund
Gamle Hellesund

Vi gikk videre mot nord og Nilen. Der har vi vært mange ganger på ferie, men den perfekte plassen var opptatt av mange store båter denne gangen. Så vi leita etter en annen longside plass. Longside-plasser er det flere av her inne i Nilen. Vi fikk god hjelp av en annen Viknes-eier som lå her. Regnet som var meldt kom etter at vi var ferdig fortøyd, og heldigvis ikke i de mengder som vi hørte om på radioen.

Nilen
Nilen

 

Tirsdag morgen kommer med regn på morgenen, men heldigvis ble det bedre. Vi forlater Nilen, vi fikk ikke favorittplassen vår i dag heller. Vi gikk innom Grisøya som har flere fine longside-plasser, men dessverre var alle er opptatt.

Wikipedia om Blindleia:

Blindleia er den indre leden i Lillesand kommune i Aust-Agder. Det som er spesielt med Blindleia er den lange strekningen (ca. 20 km) der man kan ferdes med båt innaskjærs godt beskyttet mot havet (Skagerrak) av øyer, holmer og skjær. I sørvest settes starten enten til Kalvøya, Gamle Hellesund eller Ulvøysund. Mellom disse tre er det strekninger med helt eller delvis åpent hav Langs Blindleia finner man de gamle uthavnene Humlesund (rett utenfor Lillesand), Brekkestø (vest på Justøya), Stranda på Ågerøya, Gamle Hellesund og lengst vest Ulvøysund. Uthavnene var i tidligere tider båtbaserte handelssentra som også tjente som overvintringshavner for seilskip i internasjonal fart.

Vi fortsatte ut Blindleia og gikk inn til Lillesand. Lillesand er virkelig en nydelig by. Etter at vi var vel fortøyd, så kom det en Riviera 925 inn, og ønsket å legge til foran oss. Han ga gass og kjørte rett på oss! Hva i heiteste ? Han bortforklarer det hele med at han ikke har baupropell. Ærlig talt, slik gjør man ikke! Det dårlig sjømannskap. Enda han påberopte seg å være en erfaren sjømann… Det er mye rart og oppleve på sjøen.

Wikipedia om Lillesand:

Lillesand er en kommune og en by i Aust-Agder. Kommunen grenser i vest mot Kristiansand, i nord mot Birkenes, og i nordøst mot Grimstad. Lillesand fikk bystatus i 1830. I Lillesand kommune bor det drøyt 10 000 mennesker, men folketallet øker sterkt sommerstid. Tettstedet Lillesand har opprinnelse i et ladested og en by med samme navn. Byen er bortsett fra turismen mest kjent for sin rike maritime historie. På 1700-tallet begynte man å bygge seilskip her, men det var på 1800-tallet at det virkelig tok av. Trelasthandelen var en svært viktig faktor, og det eksisterte flere rederier og mange verft i byen og omlandet.

Dramatikk ved Jærens rev

Dramatikk ved Jærens rev

Som jeg skrev i forrige innlegg, så er denne Hamnaholmen noe av det beste vi har sett av uthavner. Det er virkelig et eldorado for barn i alle aldre. Vi kunne til og med finne blåbær. Det var kos. Det kom inn en selibåt som Svenn kom i prat med. De inviterte oss på lunsj – krabbelunsj! Det var det umulig å si nei til. Takk for et godt måltid, det var fantastisk godt! 🙂

Kvelden ble rolig og avslappet. Lørdag morgen sto vi opp i rimelig tid. Etter en rask frokost tok vi oss en tur på butikken her inne, Slåttevik. Vi toppet også dieseltanken. Vi gikk så forbi Kårstø og ut i Boknfjorden, som var litt tung i bølgene på slutten. Vi gikk inn i mellom noen øyer og forbi Mosterøy i Mastrafjorden. Der var det veldig grønt og fint. Jeg likte godt terrenget.

Vi gikk forbi Stavanger. I Stavanger lå mange båter og plattformer i opplag, noe som er et trist syn. Vi får håpe det tar seg opp i oljebransjen i fremtiden. Skipperen syntes været var så bra at vi tok Jæren med det samme. Sukk, for min del ble det bestemt i forteste laget… Da var det bare å holde seg fast… Vi rundet Tungeneset fyr og kurset sørover. Det var litt bølger, men gikk greit.

partifrajaeren
Parti fra Jæren
jaerensrev
Jærens rev

Vi nærmet oss Jærens rev, og da var tungsjøen noe større, men det gikk fortsatt greit syns jeg. Foran oss ser vi ei skøyte. Jeg la ikke merke til noe spesielt med skøyta, men det gjorde skipperen… De vinket slik en båt med problemer skal gjøre, og Svenn skjønner tegninga. Den gamle redningsskøyte-skipperen våkner til liv. Foran oss lå ei Listaskøyte på 50 fot som tok inn vann.  Lensepumpen virket ikke…

listaskoyte
Listaskøyta tar inn vann

Vi så to menn på dekk, en med redningsvest og en helt uten klær og med svarte  og oljete hender… Oi, det var jeg ikke helt forberedt på, tror jeg ble litt stum 🙂 Svenn anropte Rogaland radio, og rapporterte hva som hadde skjedd. Skøyta var dessverre for stor til at vi kunne ta den på slep. Rogaland radio ba oss bli ved havaristen i tilfelle de måtte reddes. Skøyta drev inn mot land og gikk klar av en grunne, men fjærsteinene var ikke langt unna.

havaristen3
Havaristen og Losskøyta

Svenn mente redningshelekopteret må varsles, i tilfelle redning ble nødvendig. Redningskøyta Sjømann var ikke operativ så de sendte en losskøyte nedover isteden. Vi fikk beskjed om å ligge stand by til de ankom. Det gjør vi selvfølgelig. Svenn fortalte de 4 karene om bord hva de måtte gjøre for å berge båten. De følger opp.

havaristenMed det samme vi stoppa ved havaristen, kom det en annen større båt kjørende. Svenn prøvde å gjøre tegn til at de skal stoppe, men båten kosta bare videre. Dessverre et godt eksempel på dårlig sjømannskap. Når Loskøyta ankom kunne vi fortsette turen. Det gikk med en times tid ekstra ute ved Jærens Rev. Redningshelikoptert overleverte lenseutstyr til havaristen og ble stand by en stund.

Vi bestemte oss for å gå inn til Egersund og ta pause i dag. Det var nok action. Det begynte å blåse litt mer på slutten og bølgende blir noe heftigere. Jeg er glad vi kommer oss i le.

Vi får også høre at skøyta som var lekk på Jærens Rev fikk lensepumpen i gang. De fikk ut vannet og startet opp motoren. De gikk for egen maskin til Tananger. Godt at alt gikk bra.

havaristoglos

Wikipedia skriver om Egersund:

Egersund er en kystby i Rogaland fylke, gjerne kalt sørlandsbyen på vestlandet, eller «okka by».. Egersund ligger i Eigersund kommune, som har 14 346 innbyggere. Byen har en størrelse på 6.36 km².Egersund var en viktig havn med tettbebyggelse allerede i vikingtiden. Stedet var tidlig et viktig kultsted for hedensk gudsdyrkelse og fikk kirke tidlig i middelalderen. Egersund var tidligere en selvstendig kommune opprettet som Egersund formannskapsdistrikt i 1837. I 1947 ble en del av Eigersund med 515 innbyggere overført til Egersund. Byen har en av de bedre naturlige havner i Norge, og er blant annet Norges største fiskerihavn målt i kvantum ilandført fisk. Mange internasjonalt kjente bedrifter holder til her, og blant annet Navico (tidligere Robertson, autopilot-produsent) og Jeppesen (produsent av blant annet elektroniske sjøkart) har lokale avdelinger. Aker Solutions har også en stor avdeling her. Det meste av industri er sjø- og båtrelatert. Severdigheter i og nær byen inkluderer Fayancemuseet, Dalane Folkemuseum og Eigerøy fyr. En mer ukjent severdighet er «Stoplesteinan», en mer enn tusen år gammel steinring som kan minne litt om Stonehenge i England. Stoplesteinan befinner seg rett ovenfor Skårabrekkå i Egersund. Egersund ble i 2007 kåret til norges vakreste småby.

vibberodden
Vibberodden fyr

At Egersund har blitt kåret til Norges vakreste småby kan jeg godt skjønne. Syns det er en trivelig by. Mye av den gamle trehusbebyggelsen er bevart og gågata var virkelig sjarmerende. Vi bestemte oss for å ta en tidlig avreise fra Egersund søndag. Klokken 04.45 startet vi opp, og det var tydeligvis flere båter som benyttet morgentimene effektivt.

Vi kurset mot sørlandet. Det blåste fra øst. Vi gikk ut ved Vibberodden fyr, og rett ut. Det var en del skvulp, men helt greit å gå. Det var veldig disig, litt regn i luften og tåke, så radaren må jobbe litt. Det var trafikk av store skip også på veien.

Utenfor Lista ble det litt knappere sjø og vi slår en del, noe som er ubehagelig. Vi fortsatte innover mot Sprangereidkanalen, og da ble det stille og fint. Gjestehavna i utløpet av kanalen var fin, så vi stoppet her. Været er fortsatt grått og det regner. Det ligger mye båt her som sikkert har som mål å finne finværet de også…

Wikipedia forteller om Spangereidkanalen:

Spangereidkanalen går tvers gjennom Lindesneshalvøya i Lindesnes kommune gjennom Spangereid fra Store Båly til Lehnesfjorden. Den ble vedtatt bygget i 2005 etter over 20 år med planlegging fra kommunen. Finansieringen ble sikret med bidrag fra stat, nabokommuner og det private næringsliv i regionen. Hensikten med kanalen er å gi småbåttrafikken en mulighet til å passere Lindesnes uten å gå ut på havet. Med en seilingshøyde på 4,5 m er imidlertid de fleste seilbåter utestengt fra å passere kanalen og må fortsatt runde Lindesnes til havs. Kanalens historie går tilbake til 700-tallet og er enestående i sitt slag i Norge. Trolig har vikingskip kunnet passere gjennom kanalen. Den er siden fylt igjen og var inntil nylig helt borte.

Uthavnsliv og inn i Rogaland

Uthavnsliv og inn i Rogaland
innseilingleirvik
Skulptur – Stord

Vi merker nå at det er juli måned. Det er mye båttrafikk og fulle gjestehavner.

Vi tok oss en tur på land på Stord for se oss rundt. Stord har vi også besøkt for mange år siden med «Sunniva», men jeg kjente meg ikke igjen. Sentrum var ikke stort. Det var dominert av to kjøpesentre som antageligvis ødelegger  endel for småbutikkene. Det var regn i luften, men sola tittet litt frem i løpet av ettermiddagen.

Middagen på Stord ble hjemmelaget pizza. Det tar litt tid og krever litt organisering med så lite kjøkken ombord, men får det til. Pizzaen smakte veldig godt. I følge tilbakemeldingen er jeg god på båtpizza 😉

Wikipedia foteller om Stord:

stordStord er en bykommune i Hordaland. Også navn på øya Stord, hvis sørlige halvdel dekkes av Stord kommune, og den nordlige av Fitjar. Kommunen Stord omfatter et 144 km² stort areal på de bebodde øyene Stord, Huglo og Føyno. I tillegg kommer flere mindre øyer og holmer.Navnet Stord kommer av norrønt, «den høgreiste».Stord fikk bystatus i 1997 og er Norges største by med nynorsk som skriftspråk.Kommunesenteret heter Leirvik, som på folkemunne blir kalt «Vikjo».

Her bor ca. 11 000 innbyggere. Sagvåg er nest største tettsted med ca. 3000 innbyggere. Stord kommune har et samlet innbyggertall på 18 000.Største hovednæring er leverandørindustrien innen olje og gass – hovedsakelig feltutvikling men òg teknologiutvikling, drift, vedlikehold og modifikasjoner. Kværner, Wärtsilä og Apply Leirvik har samlet over 3000 ansatte.

Vi var tidlig oppe torsdag og klare for videre ferd. Vi vurderte å gå til Espevær utenfor Bømlo, men det var væravhengig. Når vi kom ut så blåste det sørøst og dermed ikke gunstig for Espevær. Derimot var det veldig bra for å gå over Sletta. Så da kurset vi sørover. Vi passerte Bloksene og Ryvarden fyr. Ryvarden fyr ligger ved Mølstrevåg i Sveio,  12 kilometer nord for Haugesund. Fyret ligger på Ryvardneset, med det værharde havstykket Sletta mot sør og Bømlafjorden mot nord.

Det var greit å gå over Sletta, ingen problemer i form av tøff sjø. Deilig at det kan være problemfritt, syns jeg. Vi fortsatte gjennom Haugesund, knipset noen bilder og gikk videre. Vi ønsket ikke å ligge inne i Haugesund. Det finnes noen uthavner sør for byen og utenfor Karmøy som fristet mer. Vi har kun ligget i en uthavn så langt, og nå kjenner vi at uthavnsbehovet presser på.

Etter litt leting, fant vi frem til Hamnarholmen. Holmen ligger i Førlandsfjorden. Du verden hvor fint det var! 🙂 Tror dette må være noe av det beste vi har sett av tilrettelagt uthavn. Vi fikk til og med plass ved flytebrygga, som det kun fantes en av. Vi plagdes ikke av bølger fra småbåtene som gikk forbi. Svenn plukket frem trollgarnet. Vi måtte jo prøve, selv om de sier at det er lite krabber her. I påvente av fulle trollgarn, som de optimistene vi er, fikk vi en koselig kveld med grilling på land og litt sosialt. Ungene i uthavna var veldig opptatt av krabbefisking fra kaia. Det holdt de beskjeftiget hele kvelden.

Fredag morgen ble trollgarnet tatt opp. Fangsten var dårlig, en del små fisk som blir teinemat. Ingen krabber dessverre. Dere får ønske oss bedre lykke neste gang.