Fra Kalvåg til Askvoll

Fra Kalvåg til Askvoll

Vi har ikke vært spesielt heldige med været de siste dagene, ikke at det har blåst så veldig, men det har regnet endel og da blir det surt ute. Man har faktisk blitt søkkvåt bare man har stukket nesen utenfor kalesjen. Vi klarte imidlertid å få lurt oss til en tur ut for å se mer av Kalvåg. Kalvåg var veldig godt tatt vare på, og folket var veldig hyggelige og snakket med oss. Tirsdag fortsatte vi selv om det regnet og blåste sørvest. Været var greit nok til  å forflytte seg i.

Den opprinnelige planen var å gå til Hoveden, der skulle være en fin uthavn på yttersiden av øya, men det var for mye sjø og vind til at det ble noe av. Vi valgte Florø isteden.

Florohavn
Havna i Florø

Wikipedia forteller om Florø:

Florø er administrasjonssenteret i Flora kommune, og er Norges vestligste by. Florø fikk bystatus i 1860 og var da senter for sildefisket både på 1800-tallet og i 1950-årene. Etter at kommunene Florø, Eikefjord, Bru og Kinn ble slått sammen 1. januar 1964, ble kommunen en bykommune og Florø administrasjonssenteret i kommunen. Tettstedet Florø har 8 864 innbyggere per 1. januar 2015.Byen fremstår i dag som en småby med et næringsliv i utvikling. Kommunen er flere ganger kåret til den triveligste bykommunen i landet, og fikk blant annet utdelt «Miljøbyprisen» i 1998. Den har en hovedgate som går parallelt med kystlinjen, «Strandgata», som er handlegaten i byen. Etter en oppussing de siste årene er denne brosteinslagt i hele lengden i kombinasjon med asfalt i veiene, samt et sentralt plassert utbygd torg. Florø er et av anløpstedene til Hurtigruten.

I Florø måtte vi supplere kartbiblioteket vårt en smule. Ellers handlet vi ikke så mye, men vi måtte jo ut å se. Sen lunsj eller tidlig middag ble det også på Hjørnevikbua: Fish and chips, med god salat og en liten øl. Det smakte godt. Det kom mye båt til havna etter hvert, både seil- og motorbåter. I tillegg var det mye trafikk med hurtigbåter og skyssbåter av alle slag, og vi konkluderte med at dette ville bli en noe urolig havn. Vi lurer på om ingen på vestlandet kjenner til bølgedempere.

Onsdag morgen seilet opp med et deilig vær. Det ble sol og vindstille, og temperaturen steg. Det var behagelig. Vi forlot Florø for videre seilas. Skjærgården er vakker og jeg tok en del bilder. Vi gikk forbi Stabben fyr.

Wikipediea forteller:

På eit glatt, avrunda skjær midt i skipsleia, ble det i 1866/67 bygt et kraftig fyrhus. Tømmerhuset på 12 x 8,3 meter, med muren av 108 båtlaster med gråstein, fyller heile skjæret til nær siste kvadratmeter. Mot nordvest, der havet står like inn gjennom Hellefjorden, er grunnmuren forma som en skipsbaug så bølgaene kan slå seg av. Fyret har ei særpreget form, det er et landemerke som har vært et ynda motiv for kunstnere og fotografer like siden det stod ferdig for mer enn 130 år siden. Ved Tansøyna og Mensholmen ligger det en dykkerbåt, det er ett vrak som ligger her. Folk på Askrova i Flora frykter en oljekatastrofe fra det gamle skipsvraket «Welheim» som ligger utenfor øya. Det er ofte observert illeluktende olje fra vraket, og nå krever folk på øya at vraket blir tømt for olje. Båten ble torpedert under krigen og har ligget der sidan den tid. Skroget har begynt å gå i oppløsning, og dermed siver oljen ut.

Vi ville gjerne prøve fiskestanga når vi er over fjorden, men det ble for tung sjø og for dypt. Vi gikk inn til Askvoll og søkte havn. Det meldes om regn og en god del vind i morgen, så da blir vi kanskje liggende i le. Turen over Sognesjøen er ikke så behagelig hvis det blåser for mye.

Askvoll ser ut som et fint sted, det er kommunesenter og har flere butikker, restaurant og fergeforbindelse. Askvoll er en kommune i Sunnfjord i Sogn og Fjordane, og ligger ut mot Nordsjøen. Kommunen grenser mot Førde og Gaular i øst. Over fjorden i nord ligger Flora og Naustdal, og Fjaler i sør. Det er ca 3000 innbyggere i Askvoll.

Finværet varte bare noen timer, og så kom det regn igjen. Vi får holde oss inne enn så lenge, og sysselsette oss med inneaktiviteter.

Fra Silda til Kalvåg

Fra Silda til Kalvåg

Ro og fred til tross, ferden må gå videre fra Silda. Vi lå sammen med endel båter som skulle nordover, og kun en annen båt som også skulle sørover.

 

Vi gikk sørover mot Måløy. I Måløy har vi vært før. Det må ha vært ca 1986 med vår 27 fot trebåt Skilsø, «Sunniva». «Sunniva» var virkelig et smykke av en trebåt. Samlet har vi da gått kysten fra Trollfjorden i Lofoten, inn Nordfjorden, Lindesnes, Oslo, Moss, Gøteborg, Læsø og Sæby med båt. Totalt er det en lang strekning, og den har vi gått over mange år og med mange ulike. Jeg kjente meg ikke akkurat igjen her, jeg kan minnes broen Måløy. Siden det er 30 år siden sist vi var her, så har vel et og annet endret seg.  Det lå mye båt her inne, og det var nesten helt fullt og det var kun ledig på utsiden. Vi drøyde litt og fylte diesel i påvente av ledig plass. Det var veldig urolig og skipstrafikken gikk forbi i sundet her, og når det ikke finnes bølgedempere blir det urolig.

maloybru
Måløy

Vi trasket ut på byen i Måløy og værte stemningen. Vi hørte litt musikk og så en del folk. Tivoliet i byen skapte vel aller mest stemning i Måløy. I båthavna fantes det båter som hadde sesongkort i havna, noe som var nytt for oss. Helt stille ble det ikke, vi ble liggende å rulle litt også på natten.

Etter en liten tur ut i byen på mandag forlot vi Måløy i grått vær, sørvest vind og regn i luften. Vi gikk ut i Skatestraumen, og straumen viste seg å være sterk.

skatestraumen
Parti fra Skatestraumen

Vi gikk langs Bremangerlandet og Nord-Europas høyeste sjøklippe på 860 meter. En myte sier at Olav Tryggvason klatret den loddrette klippeveggen hele veien fra vannskorpa til toppen.

Vi kom ut i Frøyfjorden, det frisket til og sørvesten kommer inn. Vi satte kurs til Frøya og Kalvåg. I går fikk vi dette stedet anbefalt på det sterkeste da vi snakket med noen lokale i Måløy. Vi kunne bare ikke gå forbi dette stedet. Vi ankom Kalvåg i regnvær og tungt skydekke, men vi får et positivt inntrykk av stedet umiddelbart. Båthavna er fin og det er restaurant på kaia.

Wikipedia forteller om Kalvåg:

På slutten av 1800-tallet var Kalvåg en av de største fiskehavnene på vestkysten. Det lille samfunnet ligger på sørvestsiden av Frøya. Fisket er fortsatt en stor næringsvei. Kalvåg har et enestående og gammelt sjøhusmiljø som skal være det største og best vernede sjøhusmiljøet i fylket. Kystmuseet har en egen avdeling i Kalvåg. Hovednæringer på Frøya er turisme og fiskeforedling. På 1960 tallet ble det stopp i sildefisket og samfunnet her døde hen. Ingen bodde her før silda begynte å komme tilbake. Og siden det er stedet bygget opp igjen og restaurert. Fremstår som veldig godt ivaretatt i dag. Det er til og med fiskemottak og en fiskeforedingsfabrikk. Folketallet på Frøya med tilgrensende øyer er i underkant av 600 personer. Navnet har samme opprinnelse som gudenavnet Frøy, gotisk frauja, ‘herre’, egentlig ‘den fremste’ (øya); dette passer godt til øyas beliggenhet ut mot havet.

Over Stadt

Over Stadt

Vi hadde en flott feiring av St.Hans her inne i Stordal. Fred og Karin kom innover til Stordal med bil for å feire sammen med oss. I Stordal finnes en campingplass med hytteutleie. Vi tok imot gjestene ombord i Tamara og forberedte oss til grilling. Oppe på brygga var det en flott grillplass. Selve St.Hans-bålet ble tent ganske tidlig, sikkert på grunn av barna. Det var mange ute for å feire i det fine havneområde med stoler og benker.

finhimmel
En vakker St.Hans-kveld

Det var lagt opp til salg av rømmegrøt. Rømmegrøten fristet ikke oss, siden vi skulle spise grillmat litt senere. Svenn var kveldens grillmester og det ble et smakfullt måltid. Senere på St.Hans-kvelden trakk vi under tak, og satt på terrasse-varmere i taket. Det kostet 10 kr for 30 minutter. Vi holdt ut til rundt midnatt, og koste oss veldig.

Dagen etter St.hans startet ganske fint. Vi inviterte gjestene til frokost om bord. Etter frokost, kjørte vennene våre hjem, og vi gjorde sjøklart for videre seilas. Avgang ca kl 10.30 med kurs tilbake til Ålesund. Planen var å ligge litt inne i byen, men vi ble skuffet, gjestehavna var full og vinden står rett inn. Så da ble det bare å fortsette.

Skipperen bestemte at vi skulle gå helt ut til Sandsøya og Sandshamn som er siste stopp før Stadt. I Sandshamn ble vi liggende i vente på godt nok vær til og passere Stadt. I havna lå det en del lokale båtfolk, siden det var fredag og helg.

Sandsøy ligger i Sande kommune, rett nord for Stadtlandet, og har den barske Nordsjøen som nærmeste nabo i vest. Øya har flotte fiskeplasser på en rekke steder, og undervannsfaunaen er et spennende utgangspunkt for dykking og andre undervannsaktiviteter. Ca. 200 mennesker bor her på øya, og i dag feires soldag. Hele bygda møtte opp utenfor Coop-marked, der de hadde satt opp grilltelt, der det ble grilla kjøtt og fisk. Det ble også laget fiskekaker som det var stor rift om, så de gikk fort tom. De fortalte at under en slik feiring møtte hele bygda opp og for å kjøpe grillmat.

Sandsøy har også et yrende dyre- og fugleliv, noe du vil kunne oppleve på en spasertur langs fjæresteinene. Deler av øya er fredet, og her kan du finne en rekke sjeldne fugler, blant annet en av kystens største kolonier av havørn. Skipperen hadde studert værmeldinga for dagen og besluttet at det var forhold for å gå videre. Jeg har gruet meg for turen over Stadt og følte meg usikker. Vi må over for å komme videre på turen….

stadt
Gamla, et viktig punkt ved rundingen av Stadt
stadt-tamara
Neste fastland, Amerika

Vi gikk rett ut fra Sandøya og ut på yttersiden av den. Plutselig var vi rett i storhavet. Det var bølger ja, men det var tross alt ikke det verste vi har sett. Egentlig var det veldig bra, men det var en del tung sjø, noe det nok er ofte. Jeg slappet mer av nå når jeg så at det ikke er var så galt. Vi passerte Honningsvågen og brakk av sørover forbi Ervika, surfeparadiset. Vi gikk videre forbi Gamla, og her så vi Kråkenes fyr i bakgrunnen. Vi kruset inn til Selje, men her var det dårlige kaiforhold, og været sto rett inn. Vi gikk ut igjen og forbi øya Selje med St. Sunniva kloster. Vi fortsatte over fjorden og gikk inn til ei lita øy kalt Silda. Her tok vi en overnatting.

havfruenisilda
Havfruen ønsker velkommen til Silda

Silda hører til Vågsøy kommune og har ca 10 fastboende. Og sikkert mange boende i sommerhalvåret. Mange hus og en skolebygning, som serviceanlegget til havna befinner seg i. I båtsesongen er det også en pub her. Slettes ikke verst. Vestkapp ligger utenfor og er vel et fryktet havstykke det også. Roen senket seg over både kropp og sjel.

Sykkylven og sykkel

Sykkylven og sykkel

Vi takker Fred og Karin for en hjertelig mottakelse og for flott bevertning i Skodje. Ferden gikk ikke så langt videre med det første, bare ut fra havna og nedover fjorden og inn til babord og Sykkylven. Hit har vi blitt anbefalt å ta turen, og her kan vi til og med få låne en fast plass av Alf  i sin Clipper 40 som vi møtte i Kristiansund. Dessverre ble det litt for vanskelig for oss å komme i land på plassen. Han har en litt større båt enn oss, men vi takker pent for tilbudet. Så det ble gjestehavnen isteden. Her i gjestehavnen er det molo og vi ligger rolig. Det er et fint servicehus med alle fasiliteter.

sykkylven
Sykkylven

Vi tok turen fort ut for å utforske Sykkylven. Vi kikket opp i fjellsiden og så noe som lignet ei tynn bru fra en fjelltopp til en annen. Nysgjerrige som vi var, spurte vi en av de lokale og han fortalte at det ikke var en bru, men en diger snøskavel. Ikke så lett å se på avstand.

bruellerskavel
Snøskavel eller bru? Var ikke så lett å se med en gang.

Wikipedia forteller om Sykkylven:

Sykkylven er en kommune i Møre og Romsdal. Den grenser i øst til Stordal og Stranda og i sørvest til Ørsta. Nord for Storfjorden ligger kommunene Ålesund, Skodje og Ørskog. Tettstedene i kommunen er Ikornnes, Straumgjerde og Sykkylven Det største reiselivsmålet i Sykkylven er Fjellsetra. Her har tusenvis sine skiturer i den familievennlige naturen. Sunnmørsregionen er et av de mest nyttede reisemålene i Norge. Sykkylven ligger midt i hjertet av Sunnmøre og inneholder alle de fasilitetene som sunnmørsnaturen kan by på.

Om sommeren er det Ekornes Marina som går av med seieren for tilreisende. Her ligger oppvarmet basseng, bobilparkering og småbåthavn for alle tilreisende. Her kan du leie båt og fiske i fjorden eller i idylliske fjellvann. Du kan gå på godt oppmerkede og lett tilgjengelige turstier eller du kan vandre over isbreer og klatre i krevende tindeformasjoner. Kommunen huser også naturhistorisk museum, kunstgalleri og et rikt utvalg av butikker, i tillegg til småbåthavn (nyrestaurert 2007) og friluftsbad. Fergesambandet Sykkylven (Aursneset) – Magerholm er også et av Norges mest trafikkerte ferjesamband.

Wikipedia om Ekornes:

Ekornes ASA er en norsk møbelprodusent med hovedkontor i Sykkylven i Møre og Romsdal. Selskapet er mest kjent for varemerkene Stressless og Svane. Selskapet er nordens største] Stressless-fabrikken på Ikornnes produserer omtrent 1500Stressless-stoler daglig.[1] Ekornes ble etablert av Jens E. Ekornes i 1934, som J.E. Ekornes Fjærfabrikk. Bedriften startet med tre ansatte, og produserte fjærer til møbler og madrasser. Samme år startet også produksjon av madrasser, og Svanemadrassen ble lansert i 1935. I 1947begynte fabrikken å produsere møbeldeler i tre til sovesofaer og madrassokler. Ekornes ble i 2000 med på finansiering av Sykkylvsbrua mellom Sykkylven og Ikornnes, dette forenklet logistikken mellom fabrikkanleggene på hver side av Sykkylvsfjorden.

Vi fikk en hyggelig kveld i Sykkylven med grilling og kos på land. Vi satt lunt, godt og under tak. Vi kom også i prat med lokale folk,. Onsdag bestemte vi oss for å se hvordan det ser ut på andre siden, Ikornes. Dessverre lå båthavna her helt uten beskyttelse og får alle bølgene fra fergetrafikken rett inn, så da er det ikke noe for oss. Vi vil helst ha det stille når vi ligger i havn. Ferden fortsetter. Vi har pekt oss ut Stordal, siden vi har hørt mye positivt om plassen. Vi gikk forbi Røneset, hjemmet til Severin fra tv-seriene «Severin» og «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Over på andre siden kunne man se rett inn til Sjøholt. Jeg har en god venn fra Solnørdal med kommunesenteret Sjøholt. Hilser til deg Marit! 🙂

roneset
Severins paradis, Røneset.

Vi ankom Stordal i grått og stille vær. Stordal er omringet av mektige fjell på alle kanter. For oss, litt innestengt kanskje, men stedet er kjempefint. Gjestehavna tilbyr utleie av sykler, og da var vi raske på pletten og leide oss en.

sykkelisten
Skipperen kan så mangt 🙂

Sykkel hjelper oss å komme oss litt lenger ut og  rundt. Vi måtte innom bensinstasjonen Best for å få litt mere luft i hjulene, og vi fikk veldig god hjelp.

bryggaistordal
Gjestebrygga i Stordal

Wikipedia skriver om Stordal:

Stordal er en kommune og et tettsted i Møre og Romsdal. Stordal grenser i nordvest til Ørskog, i nord mot Vestnes, i øst mot Rauma, i sørøst mot Norddal, i sør mot Stranda og i vest til Sykkylven. Tettstedet Stordal har 673 innbyggere per 1. januar 2015. Stordal har færrest innbyggere blant kommunene i Møre og Romsdal. Stordal gamle kirke også kalt rosekirka på grunn av den rike rosemalingen i tak og på vegger, ligger midt i bygda.

Vi skal feire St.Hans her inne. Det er laget til et stort bål her ute på stranda, så vi vil få med oss all feiringen.

Til slutt: En liten oppfordring til dere som leser denne bloggen, legg gjerne igjen en kommentar, slik at vi får tilbakemelding på det vi skriver. Alle tilbakemeldinger blir tatt godt i mot, både ros og ris 🙂

Ålesund, pingviner og godt selskap

Ålesund, pingviner og godt selskap

Mjosund ble en meget hyggelig opplevelse. Mjosund er et bitte lite sted med mange koselige mennesker.  Båthavna og servicebygget kan anbefales på det sterkeste.  Det finnes også en pub, thai-restaurant og matbutikker.

Søndag var været passelig til å gå videre i.  Det var grått og ikke noe særlig vind.  Vi gikk ut Midfjorden og passerte revet uten noe sjø. Det ble en fin tur. Mange fine øyer og steder ble passert. Lepsøysundet var spennende. Været lettet etter hvert som som vi nærmet oss Ålesund.  Vi ankom Skarbøvika 1 time og 17 minutter og 22.1 nautiske mil senere.  Vi måtte fylle på litt drivstoff. Prisen var den nest billigste prisen på turen så langt.

Vi skulle til Skodje der vi har blitt invitert på middag.  Vi gikk ut i Borgundfjorden og gjennom Vegsundet, ut mot Flisneset og ut i Storfjorden.  Da var det strake veien inn til Skodje Småbåthavn i Grønnevika. Våre venner, Fred og Karin, sto klar på kaien og tok i mot oss, ønsket oss hjertelig velkommen. Vi fikk låne Freds plass da hans båt står på land for vedlikehold. Her fikk Tamara både strøm og vann. Vi ble tatt med opp til der de bor, og fikk en deilig middag og sosialt samvær.  Vi overnattet hos Fred og Karin på Skodje. Mandag våknet vi til en deilig frokost sammen med vertskapet.  Vi har bestemt oss for å handle strømaggregat i Ålesund. Aggregat må vi ha hvis vi skal ligge ute i skjærgården nedover kysten.

Dagen ble fylt med opplevelser. Jeg har ikke vært i Ålesund før, kun en liten titt fra styrhuset på hurtigruten i 1987, på tur nordover til Kristiansund fra Bergen.  Dette gledet jeg meg til.  Svenn har vært mye i Ålesund i forbindelse med jobb.

Vi tok turen til Atlanterhavsparken, noe jeg har hatt lyst til. Her var det mye fint å se! Det første vi fikk med oss var dykker-showet ved det store akvariet.  Her er det over 500 forskjellige fisker: torsk, sei, laks, steinbit, håkjerring og kveite. Dykkeren ble nesten helt borte i fisk , og vi så han nesten ikke, så mye fisk var det. Atlanterhavsparken har for øvrig mange fine akvarier med mange forskjellige arter, både kjente og ukjente.

Atlanterhavsparken har også pingviner.  Pingviner er skapninger jeg har veldig sans for. De er morsomme typer!  🙂 Flere pingviner lå i rugekassene sine, noen på egg og noen med små babypingviner. Vi fikk se en babypingvin da dyrepasseren tok en av de ut for å vise fram.

fiskakvarie
Masse fisk… og en dykker.
kveiteakvarium
Storkveita

Etter dette matet de seler. Den eldste av de 7 selene de hadde var 29 år, og hadde levd ute i det fri.  De fleste var født i fangenskap.  Selene hadde lært noen få triks. Utrolig hva du kan få dyr til å gjøre.

Vi dro tilbake til Fred og Karin etter Atlanterhavsparken, og fikk servert en wok av hvalkjøtt.  Mmmm, deilig var det!  🙂

fredserverer
Fred serverer og kokkelerer.

Bud – Molde – Midsund

Bud – Molde – Midsund
budkirke
Bud kirke

Det var godt å gå en tur på land i Bud. Den berømte restauranten, «Bryggen i Bud», lå rett ved gjestehavnen. Turen brakte oss opp til Ergan fort. Det er mange trapper opp og pulsen fikk fart. Vi kunne merke at høyden på Ergan fort var litt mer enn Håholmens 17,5 ruvende meter over havet. Krigsminnene er ikke like fascinerende som utsikten. Den er helt fantastisk fra Ergan fort! Rett ut i Hustadvika!

En runde i Bud avdekket både matbutikker og en kirke, så kan både gjesters sult og behov for åndelig stimulans ivaretas som seg hør og bør.

hustadvika_utsikt
Fra toppen av Ergan fort mot Hustadvika
fugleberget
Fugleberget i Bud

Restaurant Bryggjen i Bud er en restaurant som hovedsakelig baserer seg på råvarer fra havet. Restauranten ligger ved havkanten med god utsikt mot havna og storhavet utenfor. Ergan Kystfort med fugleberget og moloen er nærmeste naboer.  Dessverre lå vi så urolig i havnen på grunn av sjøen utenfor, så vi valgte å forlate Bud fredag. Bølgene fulgte oss langt inn i fjorden forbi Aukra. Vi gikk inn til Molde og fant en fin plass. Litt mere liv i Molde enn i Bud, kan man si. Her lå det også en stor cruisebåt. Det skal for øvrig være fotballkamp i Molde lørdag,  der elitelaget skal spille mot eldre spillere. Det skal være en del show rundt dette også. Inntekten skal gå til kreftsaken, så vi fikk spørsmål om vi skal på denne kampen. Det er for en god sak, men vi er ingen fotball-fans dessverre 🙂

Vi valgte å fortsette lørdag morgen. Vi har fått en middagsinvitasjon i Ålesund  i kveld. Været viste seg å være mot oss. Det ble tåke, regn og blåst.  Middagsinvitasjonen får vi ha til gode. Vi stopper i Midsund. En tidligere kollega av meg var herfra, så  jeg sender henne en liten hilsen fra Midsund! 🙂


Midsund har nye kaier og nytt servicebygg. Fasilitetene er blant de beste vi har sett på turen. Folkene her er også veldig hyggelige, vi  har snakket med flere.

Wikipedia forteller om Midsund:

Midsund er en øykommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Kommunesenteret er 6475 Midsund, beliggende på Otrøy. Tettstedet Midsund har 552 innbyggere per 1. januar 2015. Her finner man også Otrøy kirke (1878) og Nord-Heggdal kapell (1974). På Midøy ligger Søre Midøy kapell. Kommunen er oppkalt etter sundet som går mellom øyene Otrøy og Midøy, Midsundet (norrønt: Miðjusund). Det første elementet i navnet Miðja betyr «midten» og det andre elementet sund betyr «sundet».

Midsund kommunevåpen ble vedtatt ved Kongelig resolusjon 1987 og heraldikken om motivet er følgende: «Øyer i havet» De to trekantene i våpenet symboliserer ei øy som speiler seg i havet, noe som vitner om kommunen nære tilknytning til nettopp havet.

Over Hustadvika

Over Hustadvika

Det var veldig godt å komme tilbake til denne byen vi forlot for så mange år siden. Vi tro virkelig dette må være en av Norges fineste byer. Akkurat passe stor. Kristiansund i våre hjerter ❤

Vi kunne observere at det ikke var så veldig mye båttrafikk i byen. Hurtigruten, hurtigbåten og sundbåten er selvfølgelig de som trafikkerer havna mest, men vi så også rednings-skøyte og los-skøyte.


De litt eldre boligene i Kristiansund er spesielle. Et rekkehus med seks leiligheter kan ha seks ulike farger. Kristiansund er virkelig en fargerik by!

Vi fikk levert en vinflaske ombord i Tamara på tirsdag sammen med en lapp fra havna. Vi skjønte ikke hvem det kunne være fra, var det fra havneverten? Vi snudde lappen og der sto det en hilsen: «Fra Adrian fra Averøy». «Adrian» var en båt vi lå sammen med i Mjosundet i helgen. Veldig hyggelige folk. De ønsket oss en god tur videre. I går før vi gikk videre, kom de inn med båten i havna.  Vi fikk en hyggelig prat med de, og  vi fikk takket for vinen.

Torsdag satte vi kursen mot Håholmen. Vi gikk rundt Averøya siden det blåste nordøst vind som vanlig. Vi kjente oss igjen fra kjøreturen på mandag.

haholmen_og_skippern
Skipper Falch skuer utover fra Håholmen
haholmen_kveldssol
Kveldssol
haholmen2
Håholmen

Vi ankom Håholmen i fin stil. Nordøsten bet godt fra seg. Vi fikk lagt trygt til i havnen. Vi besteg holmens høyeste punkt – hele 17,5 meter over havet – dagens topptur ! :-). Vi fikk tatt mange fine  bilder, også av solnedgangen, som vi våger oss å sidestille med midnattsolen. Klokken ble nærmere 23.30. Så nærmere midnattsol blir det ikke.

Hentet fra Håholmen.no:

Håholmen Havstuer består av 25 bygninger, fordelt på hovedbygning, møterom, hotellrom, kro, restaurant og museum. Her ferdes gjestene mellom bygningene akkurat som i gamledagers levende værsamfunn. Ideen om å gjøre Håholmen til hotell og kurssted, ble unnfanget av eventyreren Ragnar Thorset og kona Kari. Sammen drev de Håholmen fram til 1998. I Saga Siglar Hallen viser vi Vikingknarren Saga Siglar, som han reiste jorda rundt med, og en mengde gjenstander fra denne og andre eventyrlige ferder.

Historien sitter i veggene i det gamle fiskeværet som har eksistert siden 1700-tallet og var i drift fram til ca 1960. En rusletur blant de rundt 30 restaurerte bygningene er en opplevelse i seg selv.

Vi våknet til en grå morgen i dag, fredag. Det var skydekke og tåke langt ned i fjellene. Jeg er glad jeg tok fine bilder i går kveld. Det hadde blitt vanskelig å få til i dag. Det var meldt stiv kuling senere, så vi bestemmer oss for å ta fatt Hustadvika for å få det overstått. Hustadvika var ganske urolig allerede, og vi fikk to partier som jeg ikke syns var så bra. STOOOORE bølger, og det liker jeg ikke. Vi kom oss helberget inn til Bud, 54 minutter og 17,9 nautiske mil senere og i godt driv. Tamara tar godt vare på oss og er en god sjøbåt, sier skipperen. Det er jo en Viknes! 🙂

hustadvika_bolger
På tur over Hustadvika

Wikipedia forteller om Bud:

Bud er et tettsted og fiskevær i Fræna kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet Bud har 764 innbyggere per 1. januar 2015, og ligger ytterst ute på Romsdalskysten, med det kjente havstykket Hustadvika som nærmeste nabo. Navneformen er en eldre skrivemåte av ordet ei bu. Ordet er her brukt om rorbuer, som de tilreisende fiskerne bodde i under sesongfisket. Denne betydningen av bu finnes mange steder langs kysten.

Midt i Bud ligger et fuglefjell som i hekkesesongen huser en koloni krykkjer. Like ved serveringsstedet «Bryggjen i Bud» og parkeringsplassen ved Ergan kystfort er det en «geologisk samling» av bergarter. Gjennom tettstedet Bud og litt nordover helt ytterst mot havet er det anlagt en kyststi. Denne er merket og har en rekke informasjonstavler som forteller Buds historie. Det er også laget en forbindelse over land, denne går litt opp mot «fjellet» Gullberget. Herfra er det utsikt mot Bud og havet utenfor.

Ergan kystfort er et forsvarsverk som ble bygd av tyskerne under annen verdenskrig, og var en del av den såkalteAntlanterhavsvollen som var et ledd i tyskernes forsvar av Norge under krigen. I dag er Ergan kystfort blitt gjort om til et museum der man kan se hvordan det var på fortet under årene med tysk okkupasjon.

Ved å kjøre nord-øst over til Hustad og Vevang kommer en til fylkesvei 64 og Atlanterhavsvegen som er ett av pilotprosjektene i Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren. Atlanterhavsveien går over «havet», over flere bruer og mindre øyer til Averøya. Herfra var det tidligere fergeforbindelse til Kristiansund, men i 2009 åpnet Atlanterhavstunnelen.