Inn i Hordaland og til Bergen

Lørdag formiddag fikk vi noen fine timer med sol og stille vind. Det var deilig. Men det varte ikke lenge. Vi forlot Skjerjehamn og Kong Olav-statuen.

Farvel til Skjerjehavn – Kongen vinker til oss

Videre seilas gikk for det meste innaskjærs i et virkelig flott landskap. Vi gikk ut i Fensfjorden og forbi Mongstad Oljeraffineri.  Mange store båter var der for å hente olje.

Wikipedia skriver:

Mongstad er et tidligere landlig område med gårdsbruk som nå er utbygd til et industristed beliggende i Nordhordland i kommunene Lindås og Austrheim. Mongstad er nå mest kjent for Statoils oljeraffineri, og Mongstadbase som er Norges største forsyningsbase.

Mongstadområdet har i dag 3 000 arbeidsplasser fordelt på rundt 100 forskjellige virksomheter. Statoils mongstadvirksomheter sysselsetter ca. 1 000 av disse.

Vi fortsatte gjennom Alversundet. Her er det smalt og flott å gå, og  vi kom veldig nær naturen, noe som gjorde turen ekstra spennende. I et parti ved ei bru gikk strømmen sterk i vannet. Vi passerte Flatøy, et sted vi har vært mange ganger før, men vi kjente oss ikke igjen. Utenfor Flatøy så vi Hordalandsbrua. Den var diger og ganske spesiell.

Alværsundet

Alværsundet var smalt

Nordhordlandbrua

Wikipedia skriver:

Nordhordlandsbrua går over Salhusfjorden/Osterfjorden og forbinder Flatøy i Meland kommune med fastlandet ved Hordvik nord for sentrum i Bergen kommune.Den ble åpnet i september 1994 og er en del av E39 (Hordaland). Med 1 614 meter er den Norges nest lengste bro. Over skipsleia er den en skråkabelbro, mens resten av anlegget er en flytebro på 1 243 meter. Det gjør den til verdens lengste flytebro uten sideforankring.

Vi har fått anbefalt å gå til Strusshavn. Det skal være fint der. Himmelen åpnet seg helt, og det plaskregnet. Det kunne se ut som vi nærmet oss selveste regnhovedstaden i Norge, -Bergen 😉

Det var lite plass i Strusshavn. Vi la oss til en fast brygge, men det funket dårlig, så vi gikk ut igjen. Matrosen ble søkkvåt, tvers igjennom regnjakken! Vi gikk litt tilbake og fikk fylt diesel også. Jeg var jo gjennomvåt, så jeg kunne ikke bli noe våtere.  Vi prøvde å finne fabrikken til Viknes, siden de har adresse i Florvåg. I Florvåg klarte vi ikke å finne det umiddelbart. Vi endte opp med å Google for å finne anlegget.

Tamaras «fødested», Bakarvåg.

I følge Google befant Viknes seg i Florvåg, nærmere bestemt i Bakarvåg. Da ble det lettere å finne. Vi la oss til ei brygge som tilhører Viknes. Her lå det flere flotte Vikneser. Vi snakket med en av de ansatte (eller vi antok at det var en ansatt) og han sa vi skulle ligge ved brygga, og forsyne oss av både strøm og vann. Slik er det i Viknes-familien 🙂 Dette var jo Tamaras «fødested». Det var i alle fall rolig sjø ved brygga. Regnet fortsatte utover kvelden og natten. Det var virkelig ikke måte på hvor mye det regnet. Jeg tror skipperen har begynt å bli værsyk.

Vi fikk en rolig natt og sov godt. Søndag etter frokost forlot vi Bakarvåg. Det ble mørkt med så lavt skydekke og regn. Vi ble fortalt der Mjellem og Karlsen tidligere holdt til,  var det nå blitt en bra gjestehavn. Men…, nei takk. Kaiene var dårlige og de beste plassene opptatt av lokale båter. Vi snudde og gikk heller sakte inn i vågen i Bergen. Der lå det mange båter, men det var faktisk ledige plasser. Vi fikk oss en fin plass utenfor Zakkariasbryggen. Det var fast kai, men det er ikke så stor forskjell på flo og fjære i Bergen, så det går. Det var litt urolig på grunn av båt-trafikken, men det tolererte vi fint med den fine utsikten 🙂

Smale «smau» i Bergen

Bryggen i Bergen

Tror det var en rottebolig rett utenfor muren som vi var fortøyd til, og vi så rotta flere ganger. Vi måtte selvfølgelig ut å føle på bypulsen. Det var mange turister her, og vi hørte allverdens språk. Alle turistene var inne i teltene på fisketorget. De spiste, skravla, tok bilder og vrimla i alle retninger. 🙂 Vi dro innom gamle Børsen for å se om de kunne servere erter og flesk. Det gjorde de ikke dessverre, men det var virkelig en brun sjappe. Vi gikk tilbake utover Bryggen. Bryggen byr på sin sedvanlige sjarm. Vi gikk opp i et smau og fant en butikk med fiskeutstyr. Skipperen ville inn å se om de har trollgarn. I det vi gikk fra butikken med nye trollgarn, traff vi på en ivrig bloggleser, Morten Hedenstrøm med frue. Det var artig. De hadde litt dårlig tid siden de skulle rekke en buss, men litt rakk vi å snakke. Vi hilser så mye til dere Morten og Grete, det var virkelig hyggelig å treffe dere!

Shetlands-Larsen

En gammel venn, «Beffen»

Vi måtte selvfølgelig innom Baker Brun for å kjøpe ekte skillingsboller. Skillingsboller er et must når vi er i Bergen. Vi la oss til en plass hvor alle turistene går for å ta bilder, midt i skuddlinjen, så nå blir Tamara spredd i hele verden!