Ro og fred til tross, ferden må gå videre fra Silda. Vi lå sammen med endel båter som skulle nordover, og kun en annen båt som også skulle sørover.

 

Vi gikk sørover mot Måløy. I Måløy har vi vært før. Det må ha vært ca 1986 med vår 27 fot trebåt Skilsø, «Sunniva». «Sunniva» var virkelig et smykke av en trebåt. Samlet har vi da gått kysten fra Trollfjorden i Lofoten, inn Nordfjorden, Lindesnes, Oslo, Moss, Gøteborg, Læsø og Sæby med båt. Totalt er det en lang strekning, og den har vi gått over mange år og med mange ulike. Jeg kjente meg ikke akkurat igjen her, jeg kan minnes broen Måløy. Siden det er 30 år siden sist vi var her, så har vel et og annet endret seg.  Det lå mye båt her inne, og det var nesten helt fullt og det var kun ledig på utsiden. Vi drøyde litt og fylte diesel i påvente av ledig plass. Det var veldig urolig og skipstrafikken gikk forbi i sundet her, og når det ikke finnes bølgedempere blir det urolig.

maloybru
Måløy

Vi trasket ut på byen i Måløy og værte stemningen. Vi hørte litt musikk og så en del folk. Tivoliet i byen skapte vel aller mest stemning i Måløy. I båthavna fantes det båter som hadde sesongkort i havna, noe som var nytt for oss. Helt stille ble det ikke, vi ble liggende å rulle litt også på natten.

Etter en liten tur ut i byen på mandag forlot vi Måløy i grått vær, sørvest vind og regn i luften. Vi gikk ut i Skatestraumen, og straumen viste seg å være sterk.

skatestraumen
Parti fra Skatestraumen

Vi gikk langs Bremangerlandet og Nord-Europas høyeste sjøklippe på 860 meter. En myte sier at Olav Tryggvason klatret den loddrette klippeveggen hele veien fra vannskorpa til toppen.

Vi kom ut i Frøyfjorden, det frisket til og sørvesten kommer inn. Vi satte kurs til Frøya og Kalvåg. I går fikk vi dette stedet anbefalt på det sterkeste da vi snakket med noen lokale i Måløy. Vi kunne bare ikke gå forbi dette stedet. Vi ankom Kalvåg i regnvær og tungt skydekke, men vi får et positivt inntrykk av stedet umiddelbart. Båthavna er fin og det er restaurant på kaia.

Wikipedia forteller om Kalvåg:

På slutten av 1800-tallet var Kalvåg en av de største fiskehavnene på vestkysten. Det lille samfunnet ligger på sørvestsiden av Frøya. Fisket er fortsatt en stor næringsvei. Kalvåg har et enestående og gammelt sjøhusmiljø som skal være det største og best vernede sjøhusmiljøet i fylket. Kystmuseet har en egen avdeling i Kalvåg. Hovednæringer på Frøya er turisme og fiskeforedling. På 1960 tallet ble det stopp i sildefisket og samfunnet her døde hen. Ingen bodde her før silda begynte å komme tilbake. Og siden det er stedet bygget opp igjen og restaurert. Fremstår som veldig godt ivaretatt i dag. Det er til og med fiskemottak og en fiskeforedingsfabrikk. Folketallet på Frøya med tilgrensende øyer er i underkant av 600 personer. Navnet har samme opprinnelse som gudenavnet Frøy, gotisk frauja, ‘herre’, egentlig ‘den fremste’ (øya); dette passer godt til øyas beliggenhet ut mot havet.

Reklamer

En kommentar om “Fra Silda til Kalvåg

  1. Håper været snart bedrer seg. Flott å lese om alle fine steder og opplevelser. Fortsatt god seilas!!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s