Ferden gikk igjen videre. Vi gikk ut Skålvikfjorden og kurset mot Kristiansund.  Det var lite vind og sol.  Talgsjøen som har stor respekt her oppe, viste seg fra sin hyggelige side,  og vi gikk sakte inn i Kristiansund.

talgsjoen
Talgsjøen

Det er ekstra spennende å være tilbake her.  Vi flyttet til Kristiansund i 1987, og bodde der i nesten 3 år.  Vi trivdes kjempegodt. Kristiansund er en trivelig by med trivelige folk.  Vi gikk mellom øyene Innlandet og Nordlandet, og kjente oss igjen.  Siden sist, var Nordlandet blitt veldig bebygget i sjøkanten.  Nordlandet kirke, var bare så vidt synlig.  Gjestehavnen ligger rett ved Mellemverftet.

mellemvarftet
Mellemverftet – Kristiansund

Wikipedia forteller:

 

Mellemværftet er et skipsverft fra seilskutetida i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal; verftet er et industrielt kulturminne som eies og drives av Nordmøre Museum. Verftet har siden 1984 blitt drevet som et skipsverft for veteranskip.

Verftsområdet har tre slipper og en stor verkstedbygning, oppført i bindingsverk utmurt med teglstein, med smie og mekanisk verksted, foruten arbeidsplass under tak for tømmermennene og bolighus for verftets eiere med sine familier. Verftsområdet har dessuten sagbu, materialbod, kai med vippekran og en nyere verkstedbrygge.

Mellemværftet ble etablert ca. 1860 som et verft for bygging og reparasjoner av Kristiansunds store flåte av små seilskuter, hovedsakeligjakter og galeaser. Disse skipene ble brukt til oppkjøpsfartøyer under de store torskefiskeriene i Nord-Norge. I Kristiansund ble fisken anvendt som råstoff for klippfiskproduksjon. I denne trafikken var ikke hurtighet et avgjørende konkurransefortrinn, slik at seil ble brukt til framdrift helt til 1950-åra.

Vi må ut å se i byen med en gang, så vi tar bena fatt.  Samvirkelaget hvor jeg jobbet, har blitt Spar, og veldig forandret innvendig. Fra denne vinkelen kunne vi se Nordlandet kirke, der ble vår datter, Hilde, konfirmert. Sundbåten går fortsatt i rute fra det ene «landet» (les: øy) til det andre.  I havna ligger også den aller første sundbåten som gikk i trafikk her.  Den var noe større enn dagens.

Vi besøkte også «Klippfisk av skrei», en klippfiskbutikk.  Med det samme du kommer inn kjenner du lukten av klippfisk.  Og her er det mye av den! Kjøpmannen Knut Garshol tok oss godt imot. Han prater velvillig med oss og forteller litt om klippfisk og historien til fisken han selger. Han har dekorert butikken med blant annet gamle skilt.

Etter arbeidstid får jeg besøk av Aina, en tidligere kollega fra Samvirkelaget.  Det var hyggelig å se henne igjen, og kjemien er der enda! Hyggelig å møte gamle venner!

Når Aina hører at jeg aldri har kjørt Atlanterhavsveien vil hun ta oss med på tur.  Så etter middag bar det av gårde med oss og hennes mann, Erik. Vi kjørte tunnelen ut til Averøy og så videre utover.  Det er bygget en svevesti rundt en odde med utsikt utover sjøen og den mest spektakulære broen.  Dette var virkelig flott! Nok en gang går kameraet varmt! 🙂

Atlanterhavsveien1
Bro langs Atlanterhavsveien
Atlanterhavsveien2
Bro langs Atlanterhavsveien

Wikipedia skriver:

 

Atlanterhavsveien er en Nasjonal turistvei på Nordmøre i Møre og Romsdal.

Opprinnelig var atlanterhavsveien et 8 274 meter langt veistykke på fylkesvei 64 mellom Vevang i Eide og Kårvåg i Averøy som avløste fergesambandet mellom Ørjavik og Tøvik i de to kommunene 7. juli 1989. Dette anlegget består blant annet av åtte broer på til sammen 891 meter og går over en hel del holmer og skjær. Veien kostet 122 millioner 1989-kroner og var delvis bompengefinansiert. Bommen ble fjernet i juni 1999.

Byggingen startet 1. august 1983. Senere har turistveien blitt utvidet, slik at den idag går mellom Bud i Fræna og Kårvåg, traséen følger fra vest mot øst Fylkesvei 235, Fylkesvei 238,Fylkesvei 663, Fylkesvei 235, Fylkesvei 242 og Fylkesvei 64.[1]

Atlanterhavsveien er landets åttende best besøkte naturbaserte turistattraksjon (2004) med 283 500 besøkende. Veistrekningen er foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.

Turen fortsatt over Atlanterhavsveien og tilbake mot Kristiansund via Bergsøya og Aspøya.  Aina og Erik har bygget hytte på Aspøya og de tar oss med dit. Du verden for ei hytte! Her har de utsikt utover både sjø og land.  De har innredet hytta selv og har laget gode løsninger og fine uteplasser.  Her bor de hele sommeren og pendler inn til jobb.

aspoya
Utsikten fra Aina og Eriks hytte på Aspøya

Tilbake i byen, tar vi liten svipptur opp på Bjørnhaugen på Nordlandet og  titter litt i veien Sørvesten.  Her hadde vi vårt hus da vi bodde i Kristiansund.  Her er det en flott utsikt over byen og havet.

Sola skinner i Kristiansund. Selv om det ikke er midtnattsol her, så er sommernatta lys!

 

Reklamer

En kommentar om “Kristiansund – gamle tomter

  1. Så trivelig at dere er tilbake i Kristiansund 😊,jeg husker også byen som veldig trivelig. Nyt turen videre😊

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s